I påsken benyttet jeg anledningen til å lese på nytt to bøker som muligens har hatt størst innflytelse på mitt åndelige liv, utenom standardverkene. De er ‘Believing Christ’ og ‘Following Christ’ av Stephen E. Robinson.
Hvordan skal jeg kunne forklare på en kort og konsis måte innholdet og effekten de har hatt på meg? Jeg tror faktisk jeg har skrevet om dem en gang tidligere, når jeg tenker meg om… Believing Christ har undertittelen ‘The parable of the bicycle and other good news’, og er virkelig nettopp det. Godt nytt. Jesu Kristi forsoning forklares på en lettfattelig og grundig måte, og gir håp og tro og styrke. Following Christ ble skrevet et par år etter den første boken, som et svar til alle dem som stilte spørsmålet: ‘Ok, jeg er kommet inn i varmen, men hva nå?’.
Jeg inkluderer to sitater, et fra hver bok, som en smakebit. Men dette er bøker som må leses. Jeg har flere ganger lånt bort den første og ikke fått den tilbake, og derfor bestilt den igjen og igjen. Her.
‘But why would You do this for me? Because I love you. But it doesn’t seem fair. That’s right, it’s not fair at all – it’s merciful. It is, after all, a gift.
But how can I deserve such a gift? Don’t be silly. You can’t. You don’t. This gift is offered because I love you and want to help you, not because I owe it to you.
But how can I ever repay You? There you go again. Don’t you get it yet? You can’t repay me, not you or all the billions like you. Gifts of this magnitude can never be repaid. For what I’ve done out of love for you, you can only love me back, and seek to become what I am – a giver of good gifts. And that is good news.’
‘For those who have been born again, the critical question is not one of getting into the kingdom but of staying in the kingdom – of enduring to the end. For we must choose on an ongoing basis to remain, and that choice must be reflected in what we love and in what we seek. That is why enduring to the end is the fifth principle of the gospel. Daily, our question shouldn’t be ‘Have I made it to the kingdom yet?’ but rather, ‘Do I still want to stay?’ .
