Lift

Årets ord er ‘Lift’. Fjorårets var ‘Selfless’, uten at jeg klarte det. ‘Lift’ er en slags forlengelse av ‘Selfless’. Men ikke bare. Den trekker meg litt tilbake til mitt personlige Mission Statement, som jeg grublet og kavte meg frem til i 2007:

‘To lift, support and encourage.
To love and serve diligently with a cheerful heart.
To create a little piece of heaven on earth.
To always remember Him, that His spirit might be with me.’

Jeg mente det da. Jeg mener det fortsatt. Det er den jeg vil være, det jeg vil få til. Men møtet med min egen utilstrekkelighet blir stadig vanskeligere å håndtere.

Jeg valgte selfless etter å ha laget en ‘ordsky’ av innholdet i bloggtekstene mine. Ordet JEG var det største og meste brukte. Skummelt. Jeg publiserte ikke ordskyen. Jeg skammet meg.

Ifjor vår giftet Sofie seg med David. I forkant hadde vi et slags utdrikningslag for dem begge hos oss, med gode venner og god mat og morsomme leker. Chantavone hadde laget en omfattende ‘han og henne’ quiz, der vi skulle svare på spørsmål om oss selv, slik vi trodde vår partner ville svart.
Jeg satt i sofaen med Trude, et av de nydeligste, mest omtenksomme, skjønneste mennesker jeg vet om. Et av spørsmålene lød: Hvis hun kunne velge mellom å være vakker eller uselvisk, hva ville hun valgt? Våre ektefellers svar for oss begge var opplagt og avslørende.

Det er lett å si at Trude jo er så vakker at hun ikke trenger velge – det er lett å være opptatt av å være uselvisk når man er så pen. Selvbedrag. Min egen forfengelighet ble med ett så tydelig, uten at jeg ble vakrere av den grunn.

En av fordelene med å jobbe på et treningssenter, er at man har tilgang til ‘flinke folk’ på områdene trening, helse, sunnhet og motivasjon. Ifjor trente jeg  litt sammen med Cecilia, en skjønn, svensk personlig trener som jobber hos oss. Vi havnet alltid innom min vedvarende frustrasjon over at jeg ikke klarer å gå ned i vekt, til tross for intensjoner og anstrengelser. Hun har flere ganger påpekt at jeg ikke var motivert nok. Jeg hørte hva hun sa, men jeg forsto det nok ikke. Ikke før for noen uker siden.

Hun har selvsagt rett. Jeg er ikke sykelig overvektig. Det er noen kosmetiske kilo jeg gjerne vil ha vekk. Og fordi jeg har skammet meg sånn over forfengeligheten min, har jeg ikke hatt samvittighet til å la meg selv ‘være motivert’ nok til å klare det. Jeg kan jo ikke tillate meg å bruke så mye mental energi på min egen vekt, trening og utseende, kan jeg vel? Det er jo ikke ‘selfless’!

Sålangt har ikke denne erkjennelsen resultert i færre kilo, kun litt bloggstinens.

Jeg sitter her i sengen, og har lovet min sjef å bruke dagen på meg selv. Ikke særlig ‘selfless’.
Men helt i tråd med ‘Lift’. Det har vært en tøff høst og vinter. Jeg er sliten, og har vært det lenge. Og det har gått ut over alle rundt meg. Det har ikke vært mye ‘a little piece of heaven on earth’ for å si det sånn. Mamma har sett på meg med bekymret blikk og bedt meg være litt snillere og mer tålmodig med meg selv. Litt lettere sagt enn gjort.

Men nå gjør jeg et forsøk. Allerede for et år siden fikk jeg tilbud om å gå ned i redusert stilling. Jeg vegret meg. Var redd for at jeg kom til å jobbe like mye, men bare få mindre lønn. Hadde ikke lyst å innrømme at full jobb ble litt for mye for meg. Ville ikke gi slipp på den økonomiske friheten jeg hadde fått.

En dag fri i uken høres ikke så mye ut, men bare tanken på det nå gjør at jeg føler meg 10 kg lettere. (Tenk om det kunne vises i speilet!) En hel dag til å gjøre ting jeg har lyst til. Ikke bare ting jeg MÅ, eller BØR, eller SKAL, selv om jeg helt sikkert kommer til å gjøre noen av dem også… Så hvordan blir dette ‘Lift’ og ikke ‘Selfless’? Jeg skal løfte blikket. Løfte sinnet mitt. Løfte meg selv litt opp fra selvmedlidenheten og sutringen. Løfte for å kunne løfte andre.

Og jeg gjør det forhåpentligvis FØR jeg blir tvunget til det, av en kropp som er i ferd med å si stopp, og et sinn som er i ferd med å gi opp.  (Hey, det rimte!)

To av ingrediensene blir ‘Move More, Eat Well’ prosjektet – et 12 måneders online scrapbookingkurs med min scrappeguru Cathy Zielske, og TPY. TPY er forkortelse for ‘The Pretty Youngs’. Johannes og 5 venner har i over 10 år hatt et Neil Young cover band med det klingende navnet ‘The Real Neils’. The Pretty Youngs er 3 av konene: Elin, Anita og meg – som har fått lov til å kore for dem av og til når de har hatt konserter. Nå hadde vi lyst til å synge sammen på egen hånd, og ikke bare Neil Young musikk. Og vi har fått med oss et 4. medlem: Torunn. To sopraner, en alt og en tenor.  The Real Neils øver annenhver onsdag kveld, og nå skal vi altså øve motsatte onsdager. Igår hadde vi vår første samling, der vi delte sangønsker med hverandre. Vi har nå en ‘Long List’ med 22 sanger vi har lyst å øve inn. Tenk å synge på eget inititativ, på egne premisser – bare fordi vi har lyst!