Jeg lette etter en god grunn til å bytte ut mobilen min. Ikke fordi den ikke virket, men fordi jeg fikk mer og mer lyst på en smarttelefon der jeg kunne ha Appser og skriftene og bedre internett og sånn. Bare tull selvfølgelig.
Men da Ilze sin ble stjålet, og hun trengte sårt en mobil, så jeg mitt snitt. He, he. Jeg hadde jo siklet litt på en I-phone, men syntes den ble uforholdsmessig dyr. Jeg likte godt Ranya sin nusselige Sony Ericsson Experia Mini, siden jeg har vært Sony Ericsson fan siden jeg fikk min aller første mobil, men ble til slutt overbevist om at HTC var tingen… Så nå er jeg den stolte eier av en rød HTC Wildfire. Perfekt til mitt bruk.
Litt uvant med touch skjerm, but it’s growing on me. Nå har jeg nettopp overført yndlingsspillelistene mine fra I-tunes, og neste prosjekt er å få lastet inn skriftene. Mormon Channel er allerede på plass. Ungene bare himler med øynene over mammas nye leketøy. Jammen, det er jo snart jul, er det ikke?
