For en ukes tid siden var dette synet som møtte meg da jeg kom hjem fra jobb. Benjamin hadde heldigvis hatt åndsnærværelse til å finne frem det han kunne av beholdere for å ta imot de stødige og stadige drypp fra taket. Dette er en lekkasje som har kommet og gått i flere år, og som vi stadig har sagt at vi måtte gjøre noe med, men det var aldri så ille som dette. Ironisk nok hadde Johannes hatt et taktekkingsfirma innom bare et par dager før for å se på det, og avtalen var at de skulle komme om et par uker… ‘A stitch in time saves nine?’ Nuvel. Vi har visst vært heldige likevel. Hverken bjelkelaget eller isolasjonen er skadet, og nå har Thomas og Johannes fjernet de gamle platene og lagt nye, samt nytt sluk, og i dette øyeblikk er det en mann fra Sola Gulv og Tak på plass og gjør resten.
I mitt stille sinn hadde jeg et vagt håp om at vi kanskje nå kunne fjerne teppet i stuen også, men sååå mye vann var det nok ikke – og nå gikk vel det som måtte ha vært på ‘nytt gulv konto’n’ til nytt terrassebelegg istedet. Nedtur.