Tale holdt 18. oktober 2020
Om et par uker er det nøyaktig 31 år siden vi flyttet inn i vårt første hus. Det var halvparten av en nybygd tomannsbolig på Friheim, og det største og fineste rommet i huset var kjøkkenet. Hvilket er litt ironisk, fordi jeg kunne ikke lage mat i det hele tatt, og lagde i grunnen veldig lite mat på det kjøkkenet i de syv årene vi bodde der. Kjøkkeninnredningen var lekkert og tidsriktig, i hvit melanin med dekorlister i lakkert furu, og hadde masse skapplass og hyller. Men da kjøkkenet ble tegnet og planlagt, hadde vi ikke fått barn enda, og jeg mistenker at personen som tegnet kjøkkenløsningen, heller ikke hadde det. Grunnen til det er at det var tegnet inn en hylle til mikrobølgeovn under benkeplaten – altså i perfekt barnehøyde.
Det var mulig å bruke mikrobølgeovnen som timer, uten å skru på varmen, og det var faktisk stort sett det denne mikrobølgeovnen ble brukt til, siden jeg jo sjelden tilberedte mat – men vi opplevde flere ganger at den ble skrudd på uten at det var noe som skulle varmes i ovnen. Det gikk stort sett bra, men en gang sprakk glassplaten, og til slutt tok hele greia rett og slett fyr. Uten noe innhold som kunne absorbere varmen, ble den ødelagt.
Jeg ble minnet om denne episoden på generalkonferansen for et par uker siden, da Eldste Kelly R. Johnson i de syttis kvorum fortalte en nærmest identisk historie i talen sin ‘Vedvarende kraft’, på møtet søndag ettermiddag.
Poenget han ønsket å få frem, var at dersom vi går på tomgang åndelig sett, vil vi ikke ha kraften til å takle de prøvelsene, utfordringene og fristelsene som livet vil by på – over tid.
En annen måte å demonstrere dette på er ved hjelp av brusbokser. Jeg vet vi egentlig skal unngå å bruke visuelle hjelpemidler på nattverdsmøter, men jeg tar sjansen.
Her er to brusbokser. De ser helt like ut, men det er en forskjell.
Den ene er full og uåpnet. Den andre er … tom.
Den tomme boksen er lett match for ytre påvirkning. Den som er full tåler mye mer press.
Så hva er denne kraften vi trenger å være fylt av? Eldste Johnson siterte Eldste Richard G. Scott, som ga en definisjon av hva Guds kraft er: Den er “kraften til å gjøre mer enn vi kan klare på egenhånd”.
Hvordan sørger vi så for å ikke gå på tomgang?
De siste ukene har vi lest kapitlene om Frelserens besøk hos nephittene i Mormons Bok, og jeg bet meg merke i et par ting.
1) Folkemengden var samlet i nærheten av tempelet – de sto på et hellig sted. Det kommer jeg tilbake til.
2) Det aller første han underviste om, var dåp, og etter å ha helbredet de som trengte helbredelse, var det første han gjorde å innstifte nattverden.
Hva er hensikten med nattverden? Vi har nettopp hørt nattverdsbønnene igjen i dag. Husker dere innholdet?
Vi fornyer dåpspakten vår – som går ut på å være villig til å påta oss hans navn og alltid minnes ham og holde hans bud – SÅ HANS ÅND KAN VÆRE HOS OSS.
I 3. Nephi kapittel 19 vers 9 leser vi om disiplene som er blitt undervist av Frelseren for deretter å undervise folkemengden det de er blitt lært – og så begynner de å be. Og hva ber de om? Jo, de ba om det som de ønsket seg mest, og de ønsket at Den Hellige Ånd skulle bli gitt dem.
Altså – etter at de var blitt undervist av Frelseren så var det det de ønsket seg mest.
Jeg lurer på hva jeg ville svart dersom noen hadde spurt meg hva jeg ønsker meg mest?
De fikk viljen sin, da. I versene 20-29 kan vi lese Jesu bønn til Faderen på vegne av folkemengden. I vers 22: Fader du har gitt dem Den Hellige Ånd fordi de tror på meg, …. og i vers 23: Og nå Fader, jeg ber til deg for dem, og også for alle dem som skal tro på deres ord, så de kan tro på meg, så jeg kan være i dem, liksom du , Fader, er i meg, så vi kan være ett.
Frelseren kan være i oss, gjennom den hellige ånd. Vi kan ha den hellige ånds kraft i oss og med oss , gjennom å ‘alltid huske ham og holde hans bud’.
Men ordet alltid kan være litt skummelt. Vi går jo ikke rundt og tenker på Frelseren 24/7 liksom. Og ikke klarer vi å holde alle budene helt fullkomment hele tiden heller. Men det han ber oss gjøre, er å ta nadverden ukentlig for å vise at vi er villige til å huske ham og holde hans bud… Han forventer ikke at vi skal klare det. Da hadde vi jo ikke trengt forsoningen. I 3. Nephi kapittel 18 vers 7 sier Han: Og dette skal dere gjøre til minne om mitt legeme, som jeg har vist dere. Og det skal være et vitnesbyrd for Faderen at dere alltid husker meg. Og hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere. Og videre i vers 10: … Dette vitner for Faderen at dere er villige til å gjøre det som jeg har befalt dere.
Vi feiler hele tiden, men vi vil, og nattverden hver uke er en påminnelse – så vi kan huske – og ha kraften og styrken til å korrigere kursen når det er nødvendig.
Nattverden er altså symbolsk, men samtidig ikke. Vi blir fylt av Herrens Ånd, eller kan bli det, og dermed unngå å gå på tomgang.
Hvilke andre ting hjelper oss å unngå å gå på tomgang og ha kraft til håndtere fristelser, skuffelser og motgang? Mer enn vi kan klare på egen hånd?
Nephittene var som jeg nevnte i begynnelsen, samlet rundt templet i Overflod. På begynnelsen av 2020 var jeg ganske fornøyd. Det så ut som jeg ville få anledning til å besøke hele fire templer i løpet av året.
Jeg skulle reise til både Lisboa, Roma og Sydney, i tillegg til en uke i Stockholm. Men slik ble det jo ikke. Jeg rakk tempeluken i Stockholm akkurat før templene stengte, og nå er jeg veldig takknemlig for det. Men selv om vi ikke kan være i templet regelmessig akkurat for øyeblikket, så har vi faktisk tilgang til den kraften og styrken som tempelpaktene våre gir oss likevel.
Eldste Johnson refererte til innvielsesbønnen til Kirtland tempel i talen sin, som står i Lære og Pakter 109:22: Og vi ber deg, hellige Fader, at dine tjenere kan gå ut av dette hus væpnet med din kraft, og at ditt navn kan være hos dem og din herlighet være rundt om dem og dine engler våke over dem,
Ja, takk. Den kraften der vil jeg gjerne ha i livet mitt. Og gjerne litt englevakt også.
I avslutningstalen sin på generalkonferansen i april i år, så sa vår profet Russel M. Nelson følgende:
«Brødre og søstre, i tider med nød når templer er stengt, kan dere likevel benytte dere av kraften i deres tempelpakter og begavelse når dere overholder deres pakter. Bruk denne tiden når templene er stengt til å fortsette å leve et tempelverdig liv, eller å bli tempelverdig.
Snakk om tempelet med din familie og dine venner. Fordi Jesus Kristus står sentralt i alt vi gjør i tempelet, vil du tenke mer på ham når du tenker mer på tempelet. Studer og be om å lære mer om den kraft og kunnskap du har blitt begavet med – eller som du vil bli begavet med i fremtiden.»
Jeg er enormt takknemlig for mitt medlemskap i denne kirken. For det fellesskap, den kontinuiteten og retningen den gir meg i mitt liv. Jeg er takknemlig for kunnskapen om forsoningen, for min Frelser Jesus Kristus, og for alle velsignelsene Evangeliet har gitt meg. Jeg ber om at jeg – og dere- må ha et ønske om å ha Guds kraft i våre liv, og være villige til å ta Herren på ordet, og se om ikke løftene hans holder vann.
