I mars ble spalten min i Vårt Land publisert 6. mars i papirutgaven, så det var naturlig å ha et eller annet relatert til Kvinnedagen.
Det er sjelden at det jeg skriver er helt og holdent tatt fra eget hode, jeg lar meg som regel inspirere av ting jeg har lest eller hørt i ukene før.
Denne gangen hadde jeg hørt et intervju med Valerie M. Hudson, om forskningsprosjektet Womanstats.org. Hun var virkelig en kvinne etter mitt hjerte, så jeg googlet litt om henne og fant blant annet denne artikkelen.
Utrolig inspirerende!
Under bildet er min opprinnelige tekst. (Den blir alltid litt redigert hos Vårt Land…)
Feminist og mormon.
Jeg er feminist.
Jeg har aldri gått i tog 8.mars. Jeg mener at kontantstøtte er en god idé, og jeg jobbet redusert da barna var små. Jeg tenker at selvbestemt abort er trist, og burde vært unødvendig.
Men jeg er feminist.
La oss se på definisjonen. «Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn. Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet feminia, som betyr kvinne.»
Frihet, likestilling, rettferdighet og kvinnelighet. Ja, takk!
Jeg er faktisk feminist fordi jeg er mormon.
Ifølge professor Valerie M. Hudson er mormonismen intet mindre enn den mest feministiske og progressive av alle de kristne trosretningene. Hudson er statsviter og opphavskvinnen til WomanStats.org, et tverrfaglig forskningsprosjekt som ser på sammenhengen mellom nasjonalstaters sikkerhets og samfunnspolitikk, og kvinnenes levevilkår. Hun er også medlem av kirken.
Progressivt og feministisk er nok ikke ordene de fleste ville valgt å bruke på et såpass konservativt og patriarkalsk trossamfunn som vårt, men heng med litt til, så skal jeg forklare hva jeg mener, og da må vi faktisk helt tilbake til Edens hage.
Vi tror ikke at Eva syndet da hun spiste av den forbudne frukt. Vi tror hun gjorde det som var nødvendig for at planen for hele menneskeheten kunne tre i kraft. På den måten kunne alle Guds åndebarn komme til jorden, få en kropp, lære gjennom erfaring og utvikle sine nedarvede guddommelige egenskaper. Dette fordi vi tror at alle mennesker har Himmelske Foreldre. Ikke bare er Gud vår Far, men vi har også en himmelsk Mor! Og siden alle kommer til jorden gjennom en kvinne – en mor – ser vi på morsrollen som et guddommelig privilegium og en gave.
Eva ble altså ikke straffet for sitt valg. I første Mosebok 3:16 står det «…og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.» Men ordet ‘over’ i uttrykket ‘råde over’ kommer fra det hebraiske ‘bet’ som betyr med. Han skal råde med deg. Vi tror ikke at kvinnen skal være mannen underdanig.
Menn og kvinner er ikke like, men de er likeverdige. De er ikke identiske, men de er likestilte for Gud.
Allerede på midten av 1800 tallet – i en tid da kvinner ellers ikke hadde noen særlige rettigheter i det hele tatt, hadde kirkens kvinner både stemmerett, tok høyere utdanning, underviste og forkynte side om side med mennene.
Og det har de fortsatt med. Mange av de ansvarsoppgavene som kvinnene i mormonkirken har, ville faktisk krevd ordinasjon i andre kirker.
Men det stemmer at det kun er menn som ordineres til prestedømsembeder. Likevel ser vi det slik at prestedømmet delegeres til kvinnene i mange forskjellige sammenhenger, og at vi som kvinner ikke holdes tilbake på noe vis. Tvert imot oppfordres og oppmuntres vi til å ta ordet, ta utfordringer og ta ansvar.
Jeg kommer nok ikke til å gå i tog i år heller. Men jeg kommer til å fortsette å jobbe for frihet, likestilling og rettferdighet på andre arenaer. Hjemme. I kirken. På jobb. På skolen.
I en ideell verden ville alle jenter gått på skole, og kjønnslemlestelse ville ikke eksistert. Ingen barnebruder, ikke noe institusjonalisert voldtekt, ingen menneskesmugling eller sex-slaver. Lik lønn for likt arbeid ville vært en selvfølge. Omsorgsarbeid i samfunnet ville blitt verdsatt – både økonomisk og sosialt. Men vi er ikke der. Det er nok å ta tak i. Endring er mulig, og den skjer, men den krever sin kvinne. Som overpriviligert hunkjønn i den norske bobla tenker jeg at det er min plikt å ikke lukke øynene for mine medsøstres kår – uansett hvor.
Derfor er jeg feminist.
