I det siste har jeg oppdaget en ny interesse. Interiør. Tidligere har jeg i grunnen styrt litt unna. For meg var et hus noe som skulle fungere. Uten at mitt noen gang helt gjorde det… Det estetiske aspektet kom liksom i bakgrunnen. Det hendte jeg tittet i interiørblader, men stort sett sukket jeg bare over hvor dyrt alt var, og over at jeg aldri ville klare å få til noe så sammenhengende gjennomført. Bortsett fra en stund da jeg var helt opphengt i boken ‘Pure Style’ for noen år siden, og alt jeg anskaffet var hvitt – nesten – så har jeg ikke vært så opptatt av interiør. Før nå. På samme måte som det dukket opp tusenvis av scrappeblogger på nettet for ca. 4 år siden, så spretter det nå opp interiørblogger. Og jeg har begynt å titte på dem. Jeg er fryktelig imponert av hvor kreative mange av mine medsøstre er når det kommer til interiør og hus og hjem. Og jeg kjenner det kribler litt etter å bruke noe mer tid og energi – og sannsynligvis penger – på huset. De dominerende stilene rundt omkring på disse bloggene er fransk landstil eller shabby chic, og skandinavisk design (som i min kjære kollega Siri sin blogg). Min stil? Tja. Huset mitt er nok litt mer ‘hummer og kanari’ og ‘gjør det beste ut av det man har’ stil. Eller rett og slett mangel på stil. Alt ettersom.

Men samtidig som jeg lar meg rive litt med av den nye bloggetrenden, er det noe i meg som likevel sier: hold an – et hjem skal tross alt gjenspeile menneskene som bor der. Lyst og dust og lekkert er nettop det. Lyst og dust og lekkert – men vi er liksom ikke lyse og duse og lekre. Vi er bråkete og fargerike og røffe – og da må nok huset gjenspeile det. Og det gjør det.

Nå som badet er ferdig, er det kjøkkenet som står for tur. Og jeg samler inspirasjon. Selv om jeg vet at Johannes kommer til å ha sterke meninger om hvordan og hva, og jeg nok må inngå flere kompromisser enn jeg liker, så kan jeg titte og drømme og planlegge og kose meg med prosessen. Så fremover vil det nok bli en del interiørgreier på denne ‘spriker i alle retninger’bloggen. Og ikke bare fordi jeg nå har lyst å blogge om interiør, men fordi jeg kjenner at bloggegløden er tilbake! Sterkt inspirert av Christine, nevnte – Siri, og muligens husene til mine gode venninner Rebecca Lasswell og Julie Phipps som alltid ser muligheter der de fleste bare ser skrot. Join the ride!