Det har snart gått et halvt år siden vi tok farvel med kloke, gode, rause, omtenksomme, flinke (og tusen andre lignende adjektiver) Jeanette.

Jeg savner henne veldig, og tenker på henne ofte. Selv om det sikkert hadde vært bra og riktig å gjøre det Jesus ville gjort, synes jeg faktisk for tiden at det er mer  bærekraftig å forsøke å gjøre det jeg tror Jeanette ville gjort.

Nei, jeg kan ikke lese tanker. Ikke tankene til en mann som levde for over to tusen år siden, og egentlig heller ikke min gode venninnes. Jeg kan lese meg til hva Jesus gjorde, eller i hvert fall de opptegnelsene vi har som forteller oss hva han gjorde. Og jeg kan ane et mønster.

Han var litt opprørsk. Han gikk i grunnen mot strømmen. Han var lite opptatt av det ytre, og veldig opptatt av det indre. Han gikk rundt og gjorde godt. Helbredet. Fikset. Samlet. Utfordret.

Når jeg tenker meg om, så er det visst ganske mye overlapp mellom Jesus og Jeanette. Ikke bare forbokstaven i fornavnet.

Så i høst har jeg gjort et par ting jeg tenker Jeanette ville gjort. Og kanskje Jesus også, hvis han hadde vært her. 

Jeg er blitt aktivist. 

Jeg har meldt meg inn i Besteforeldrenes Klimaaksjon, og deltatt på en markering. Sittet  på bakken på Arneageren en lørdag ettermiddag i stillhet for klimaet sammen med Extinction Rebellion.

Og sist helg var jeg med på #HeleNorgeForGaza på torget i Stavanger, i protest mot Israels krigføring på Gazastripen.

Jeg er ikke flink å ta bilder av meg selv ute i offentligheten, men jeg hadde laget plakat og sto ute i regnet sammen med de hundrevis av andre som ville vise sin støtte til Palestina, og sin avsky mot folkemordet som nå pågår. 

Jeg vet ikke hvor mange som hadde stilt opp rundt omkring i 22 byer og tettsteder i landet. I Oslo anslo man at det var ca. 13 000. I Stavanger var i hvert fall torget og torgtrappene fulle. Det føltes godt å stå der, selv om det også føltes som en altfor liten gest. 

Men det er vel slik det er for aktivister. Man føler en trang til å gjøre noe, selv om man er usikker på om det nytter, og om det gjør noe som helst at en enkelt person hever stemmen eller ei. 

Takk, Jeanette, for inspirasjonen og motivasjonen.