I oktober måtte det jo bli noe om generalkonferansen. Og Facebook-kommentarer.

Denne sto på trykk den 14. oktober.

Hvor mange ganger må vi gjenta at Mormons Bok ikke står i noen motsetning til Bibelen, men bekrefter den og dens budskap?

To helger i året, den første i april og den første i oktober, går Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige sin verdensomspennende generalkonferanse av stabelen.

I motsetning til hva navnet skulle tilsi, 
har den ingenting med generaler eller 
militærøvelser å gjøre. Her har nok lange tradisjoner med direkte oversettelse fra engelsk spilt oss et lite puss, og ordet er nå så innarbeidet i ordforrådet vårt etter 170 år at vi lar det passere. Vi snakker altså 
om en «generell» konferanse, eller en konferanse for hele kirkens medlemskap.

Samlingspunkt 

Det er faktisk 189 år siden den aller første generalkonferansen fant sted, og den gangen var det en langt smalere sak å samle kirkens medlemmer på ett sted. 27 personer møttes i et privat hjem i byen Lafayette i staten New York.

Konferansene har alltid vært en anledning for medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige til å samles, for kirkens ledere til å undervise og oppmuntre kirkens medlemmer, og foreta endringer eller justeringer i kirkens organisasjon.

 

Viktig misjonsfelt 

Forrige helgs konferanse markerte at det er 170 år siden de aller første misjonærene som skulle til Skandinavia ble kalt. Kirken hadde sendt misjonærer til de britiske øyer og andre steder i verden allerede fra 1837, men i 1849 skulle den europeiske misjonen 
utvides til å inkludere Danmark, Sverige og Norge. Skandinavia ble et svært viktig misjonsfelt for kirken, og 100 år senere utgjorde etterkommere av skandinaviske konvertitter halvparten av kirkens totale medlemstall.

Millioner så talene 

Forrige helg benket altså kirkens 16 millioner medlemmer seg i hjem og kirkebygg over hele verden, og så eller lyttet til de fem konferansemøtene overført fra Salt Lake City i delstaten Utah i USA, via radio, TV, satellitt eller internett. Konferansene overføres til 175 land og oversettes til omtrent 100 språk. Totalt nesten ti timer, fordelt på to dager.

Talerne velges blant kirkens første presidentskap, det vil si profeten og hans to rådgivere, de tolv apostlers råd, og øvrige ledere i kirkens organisasjoner. Selve innholdet er ikke samkjørt på forhånd, men visse temaer utpeker seg alltid. Denne gangen merket jeg meg at mange av budskapene dreide seg om ens personlig forhold til Gud og Jesus, om å finne glede i evangeliet, om omsorg og nestekjærlighet, og vårt individuelle ansvar til å holde vår dåpspakt og være «villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette» og «villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst» (Mormons bok).

 

Oppgitt

Derfor ble jeg både overrasket og lei meg da jeg for noen dager siden leste gjennom kommentarer på kirkens norske Facebook-side. En av mine oppgaver i ­kirken er å koordinere innholdet på digitale flater, og dermed moderere kommentarene der. I oppkjøringen til konferansen ble det delt flere korte ­videosnutter med sitater fra tidligere konferanser, med en invitasjon til å få med seg den nært forestående.

Kritiske kommentarer får som regel stå, og jeg forsøker å komme i dialog med kommentatorene, oppklare misforståelser eller komme med forklarende tilleggsopplysninger. Men denne gangen ble jeg oppgitt.

Ingen motsetning

«Ikke la deg lure. Dette er Mormonere og det har ingenting med kristen lære å gjøre».

«I kristen tankegang er det å anse en annen hellig bok enn Bibelen for likeverdig eller endog av høyere verdi, regnet som kjetteri».

 

Hvor mange ganger må vi gjenta at Mormons Bok ikke står i noen motsetning til Bibelen, men bekrefter den og dens budskap; at Jesus Kristus er verdens frelser og forløser?

Tydeligvis flere.

Et av mine absolutt favoritt-vers i Mormons Bok er dette: «Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder» (Mormons Bok, 2 Nephi 25:26).

Men vi er visst kjettere. Sukk.