Click here for English translation.
Rett på andre siden av sundet fra sommerhuset på Sjernarøy, ligger Ramsvig Det var tidligere en handelsplass (helt fra 1787!), og der svigerfar rodde over og skaffet dagligvarer da han vokste opp. Det sto tomt i mange år, men ble kjøpt opp på begynnelsen av 90-tallet av et Stavangerpar, som møysommelig pusset opp og bygget ut, og skapte en perle av et konferansesenter, med sommerrestaurant og museum og galleri. Tidligere i vår ble stedet tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.
I begynnelsen av juli la jeg merke til at det lå fortøyd et gammelt seilskip ved bryggen, og jeg nevnte for Johannes at jeg mistenkte at det var ‘Restauration’ som lå der. En kveld tok vi båten vår bort for å ta en nærmere titt, og riktig nok – det var Restauration!
Normalt holder denne båten til på Finnøy – altså ikke så veldig langt unna – og jeg hadde sett den der før. Men nå lå den bare noen hundre meter fra sommerhuset vårt! Why so excited? Vel. Ferden som Restauration tok fra Stavanger til New York i 1825 regnes som starten på amerikautvandringen! Over 800.000 nordmenn reiste til Amerika i århundret som fulgte…
Det er riktignok ikke den originale båten som nå ligger fortøyd på Ramsvig, men en nøyaktig kopi, bygget av entusiaster, og sjøsatt i 2010. Men likevel. Historien om skipet er fascinerende.
Båten ble opprinnelig bygd i Hardanger i 1801, og het først ‘Emmanuel’. Den ble senere ombygd til en såkalt slupp, og fikk navnet ‘Restauration.
Sluppen seilte fra Stavanger4. juli1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York.
Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA). (kilde: Wikipedia)
Båten er ikke stor. Når man ser den nå, så tenker man at kanskje 10 personer kunne reist komfortabelt med den i et par uker. Ikke 52! Og ikke i flere måneder!
‘De havde i de Hele været 14 Uger fra Stavanger til Amerika, som er den længste Tid, jeg veed nogen Norsk har været underveis. Imidlertid var ingen død paa Søen, og alle Mand vare friske ved Landingen. (… ) Af Uvidenhed eller Misforstaaelse havde man bemandet Skibet med flere Mand, end de amerikanske Love tillade, hvorfor der blev lagt Arrest paa Skipper og Skibet med dets Ladning. Nu kan jeg ikke med Vished fortælle, enten Regjeringen af sig selv hævede Arresten, i Betragtning af vore gode Landsmænds Uvidenhed og barnagtige Fremfærd, eller om Qvækerne alt nu havde taget sig af dem; nok er det: Skipperen slap fri, og Skib og Ladning gaves Eierne tilbage.’ Kilde: Wikipedia
For noen år siden var jeg tilstede på et foredrag om vår kirkes historie i Norge. (Vi kan mye om kirkens historie i USA, men altfor lite om historien her lokalt. ) Han som holdt foredraget kunne fortalle at blant de 52 første utvandrerne om bord i Restauration, var det flere som endte opp i Fox River, Illinois, og som sluttet seg til kirken der. Senere dro de til Nauvoo, og så videre vestover med pionerene. Vi har alltid hørt at de første norske medlemmene var de som ble døpt på Sørlandet i 1851 – men de aller første var altså de som reiste fra Stavanger allerede i 1825!
Helt frem til ca. 1960 var det fremdeles vanlig at nye konvertitter i kirken i Norge emigrerte til USA og bygget opp og styrket kirken der. Dermed er kirken i Norge både ‘gammel’ og ‘ung’ på samme tid. Gammel, fordi vi har eksistert her uavbrutt siden 1851, men ny, siden de færreste av dagens norske medlemmer kan spore medlemskapet sitt lenger tilbake enn to eller tre generasjoner.
(Veldig mange av de unge amerikanske misjonærene som nå kommer til Norge, har faktisk norske forfedre. )
Jeg synes det er morsomt å tenke på at båtens navn først var Emmanuel, og så Restauration.
Emmanuel. På hebraisk betyr det ‘ Gud er med oss’, og i det gamle testamente var det navnet på den kommende Messias.
Restauration, eller Restoration – betyr å gjenopprette noe, eller føre det tilbake til sin opprinnelse. Jesu Kristi kirke forfekter jo nettopp at kirken er den gjenopprettede ur-kirke på jorden idag, og at gjenopprettelsen var nødvendig fordi et varslet frafall (apostasi) fant sted i århundrene etter Jesu død og oppstandelse.
Tilfeldig? I don’t think so.
