Click here for English version.
Jeg har bursdag idag.
Og dagen tilbringes på sykehus. Eller rettere sagt på Pasienthotellet.
Stavanger Universitetssykehus har et pasienthotell for pasienter som ikke trenger medisinsk pleie døgnet rundt, men som likevel må være på sykehuset. Sånn som nybakte mødre. Og meg.
Årsaken til at bursdagen min tilbringes på sykehuset, er at jeg var så uheldig å få en infeksjon i operasjonssåret noen dager etter at jeg ble operert for prolaps. Den første uken lå jeg på ortopedisk kirurgisk avdeling, på isolat, for å forhindre at de hissige gule stafylokokkene jeg hadde pådratt meg skulle spre seg til andre.
I tillegg har jeg fått intravenøs antibiotikabehandling, 4 ganger i døgnet. Kl. 0600 -1200-1800 og 2400.
Igår ble jeg erklært smittefri, og kunne flytte ned på pasienthotellet, men jeg må fortsette antibiotikabehandlingen 4 ganger i døgnet i en drøy uke til.
Jeg grudde meg litt til å flytte. Jeg var blitt vant til rommet mitt i femte etasje på kirurgisk. Jeg kjente igjen pleierne. Jeg hadde funnet roen i døgnrytmen der oppe. Alle var så snille med meg. Utsikten var upåklagelig. (La gå at gardinene var grimme og dørene knalloransje og madrassen vond og undertøyet usexy.)
Men jeg tror det skal bli bra. Rommet er fint. Sengen er god. Maten holder hotellstandard og er bedre enn det vi fikk oppe på kirurgisk. Og når jeg tusler opp på kirurgisk 4 ganger i døgnet med strikketøyet og en bok under armen, så får jeg jo se igjen de søte pleierne på 5H. Dessuten har Johannes vært her med både roser og kokosboller.
Men det beste av alt: i hotellrestauranten trodde de at jeg var en av barselkvinnene. (Jeg velger å tro at det er fordi jeg så ung nok ut til å være det, og ikke fordi jeg gikk i diger sykehuskjortel og så ut som jeg nettopp hadde vært gjennom en fødsel – selv om det siste nok er mer sannsynlig. )
Det er lov å være litt innbilsk når man har bursdag. 🙂
