I august-spalten tok jeg utgangspunkt i et foredrag som ble holdt av Daniel Peterson på den årlige Fair Mormon konferansen. Ikke lett å komprimere det ned til 3500 tegn, men hovedessensen er med. Hans foredrag hadde tittelen ‘What difference does it make?’, og konklusjonen er at tro og religiøs overbevisning og tilknytning utgjør en STOR forskjell når det kommer til menneskers livskvalitet og helse. Tidligere så har jeg sendt fra meg mitt bidrag, og så har desken redigert og publisert både i papiravisen og så lagt den ut på nett. Men nå legger spaltistene dem ut på nett selv, søndag kveld. Det er derfor alltid like spennende å se hva hvilken tittel den får i papiravisen. Denne gangen var mitt forslag blitt endret til ‘Livgivende makt’ (!) i papirutgaven – og en henvisning til Aksel Braanen Sterri lagt til.
Men her er altså teksten som sto på nett:
Både psykoanalysens far, Sigmund Freud, ny-ateisten Richard Dawkins, og Sam Harris, forfatteren av den populære boken ‘The End of Faith’ (2004), har erklært at tro nærmest kan defineres som en sinnslidelse, og at religion er en trussel mot samfunnet. Opplest og vedtatt. Men stemmer det?
Professor ved Brigham Young University, Daniel Peterson, har sett nærmere på det som finnes av forskning på sammenhengen mellom tro, livssyn, samfunn og helse, og delte nylig sine tanker rundt de overraskende entydige funnene med publikum i begynnelsen av august.
Oppsiktsvekkende
Peterson delte blant annet professor i epidemiologi ved Harvard University, Tyler VanderWeele sine forskningsresultater, som viser sammenhengen mellom regelmessig kirkegang, og god helse. Så mye som 30 prosent lavere dødelighet over en 16 års oppfølgingsperiode, fem ganger lavere sannsynlighet for selvmord, og 30 prosent færre tilfeller av depresjon. Det er ganske oppsiktsvekkende tall!
Han siterer også Harold Köenig, psykiater ved Duke University, som har etablert seg som en autoritet på emnet religion og helse gjennom flere publikasjoner og bøker, senest ‘The Oxford Handbook of Religion and Health’ (2012). Köenig og hans medarbeidere argumenterer blant annet for hvordan religiøst engasjement ser ut til å gi bedre resultater i forbindelse med behandling av både stress-relaterte lidelser og demens.
Regelmessig deltagelse i en religiøs sammenheng assosieres dessuten med økt sannsynlighet for sunne sosiale relasjoner og stabile ekteskap, økt oppfatning av at livet er meningsfylt, mer tilfredshet med livet generelt, større sosiale nettverk og mer frivillig innsats og samfunnsengasjement.
Bare nettverket?
Selv om det er fristende å tenke at det er det sosiale felleskapet som sørger for disse fordelene, sier VanderWeele at det sosiale nettverket kun står for ca. 20-30 prosent av de målte resultatene.
I tillegg viser det seg at personer med religiøs overbevisning både takler alvorlig sykdom og livskriser bedre, og ofte kommer seg raskere når de først er rammet.
Dette beviser selvsagt ikke at religiøse påstander er sanne i seg selv, men det viser i hvert fall at religiøs overbevisning og tilknytning ikke er helsefarlig!
Best bevarte hemmeligheter
Dr. Andrew Sims, blant annet professor i psykiatri ved University of Leeds, som utga boken ‘Is Faith Delusion? Why Religion is Good for Your Health’ i 2009, sier følgende: «De fordelaktige effektene som religiøs tro og åndelighet har på mental og fysisk helse er en av psykiatriens og legevitenskapens best bevarte hemmeligheter. Dersom funnene i de etter hvert store mengdene forskning innen dette feltet hadde gitt motsatte resultater, og det viste seg at religion var skadelig for psykisk og fysisk helse, ville det utvilsomt ha vært på forsiden av alle landets aviser!»
Peterson siterer enda flere studier og forskere. Slike som Robert Putnam,Mary Eberstadt og sosiologen Rodney Stark. Konklusjonen forblir den samme. Religiøs overbevisning er bra for deg. Og det er bra for samfunnet forøvrig også. Religiøse og troende mennesker er nemlig mindre tilbøyelige til å begå kriminelle handlinger, de er ærligere, mindre utro, gjør det bedre på skolen, tar høyere utdanning, gjør det bedre i arbeidslivet og engasjerer seg mer i samfunnet rundt seg. Ifølge forskningen altså. Ikke meg eller Peterson.
For de av oss som regner oss selv som troende eller religiøst aktive, er det ingenting overraskende eller nytt ved disse forskningsresultatene. Det som er overraskende, er at det ikke er mer kjent. Eller anerkjent. Så selv om dette til nå ikke er blitt førstesidestoff, har jeg nå i hvert fall klart å få noe av det inn på side 3 i Vårt Land…
