Torsdag fylte Benjamin 14. Noen dager før hadde vi vårt månedlige scrappetreff hos Anita på Tungenes – og da hadde Nina funnet denne LO’en som lå igjen på lageret fra sist sommer. Den var et DT bidrag som Christer hadde hatt med på messen i august, og som jeg helt hadde glemt. Ganske fornøyd med den egentlig – kjente et lite sug av savn fra ‘gamle dager’ da jeg scrappet litt mer… Hadde jo håpet at ved å slutte i scrappejobben ville jeg begynne å scrappe mer, men det har sålangt ikke slått til. Og når jeg scrapper en sjelden gang nå , blir det veldig enkle ting… Men, men. Denne minnet meg ihvertfall på hvorfor jeg scrapper. Benjamin vokser fra meg, både fysisk og mentalt. Det gjør godt å mimre litt.
Idag fyller Michelle 15, og mamma er på besøk fra Tønsberg. På jobb er jeg i flyttemodus aldeles – og om jeg ikke er på jobb 24/7 så er i hvertfall hodet mitt det. Jeg har mentalt innstilt meg på at det blir unntakstilstand frem til sommeren, men min kjære kollega Joachim på Elixia Sandvika kunne fortelle meg at det nok ville være et års tid før ‘ting falt helt på plass’. Jeg hospiterte hos ham torsdag – nyttig og inspirerende. Han ble kåret til ‘Årets Serviceleder’ på Kickoff i februar – velfortjent!
Ellers har den siste måneden bl.a. kunnet by på mye snø, Primærkarnevel (bilder kommer…), Christers hjerteinfarkt, Benjamins første tale på et Nadverdsmøte, og et balleventyr. Jeg har nemlig ansvaret for å handle inn nye leker og utstyr til den nye barnepassavdelingen på Nye Elixia Madla. Deriblant baller til et ballrom. Enklere sagt enn gjort. Anbefalingene om hvor mange baller jeg trengte sprikte i alle retninger – fra 3000 stk. pr. kubikkmeter til 8000 stk. pr. kubikkmeter, og med en pris på ca. 2,50 pr. ball, utgjorde dette et ganske stort innhogg i totalbudsjettet. Etter mange runder med telefoner (‘Hei, det er hun med ballene fra Stavanger som ringer igjen…’) og mailer og utregninger, så havnet jeg på et slags kompromiss. Ballene blir levert i løpet av neste uke, og jeg er kjempespent på om jeg har bestilt nok…
