Religion og Likestilling og sånn

Illustrasjonsbilde er maleriet  ‘The Believing Woman’, av Caitlin Connolly

Du kan se mer av hennes arbeid på  www.CaitlinConnolly.com

Click here for English Translation of this post. 

I går hadde jeg en interessant opplevelse. JB og jeg var blitt bedt om å være tilstede på det månedlige dialogmøtet som arrangeres av STL Stavanger (Samarbeidsrådet for Tro og Livssyn) og Kirkelig Dialogsenter. Temaet var Religion og Likestilling, og han som normalt har ansvaret for Informasjon og Samfunnskontakt i kirken vår i Stavanger, følte at det kunne være greit med litt backup i akkurat denne sammenhengen – siden han som en hvit, eldre mann gjerne bare ville forsterket inntrykket av at kirken vår er ekstremt patriarkalsk og ihvertfall ikke særlig ‘likestilt’.

Religionsviter  og professor på UIS, Anne Kalvig ( søsteren til den noe mer kjente ‘Vær Siri’), var invitert for å innlede. Anne er en ganske aktiv dame i samfunnsdebatten, og jeg har med interesse lest mange av hennes innlegg i avisen, og visste at hun i tillegg til sitt virke som religionsviter, er en ihuga feminist og politisk aktiv ganske mye lenger til venstre enn de fleste.  Hun snakket i ca. 20 minutter om hvorfor hun i sin tid hadde valgt å studere Religionsvitenskap, og litt om Religion og Likestilling generelt, og deretter skulle de som var tilstede få noen få minutter hver til å komme med sine innlegg eller spørsmål i dialogen. Kian Reme, som leder dialoggruppen, ga oss en ganske grei forklaring på forskjellen mellom debatt og diskusjon og dialog, og jeg kjente at skuldrene mine sank litt. Her skulle jeg få slippe å forsvare mitt standpunkt.  Disse møtene er åpne for alle, men denne gangen var vi en gruppe på  rundt 15 til 20 personer – en litt brokete forsamling, med representanter fra litt ymse tro og livssyn i Stavanger og omegn. Dessverre glimtet den anntatt nest største religiøse gruppen i Stavanger, Muslimene, med sitt fravær denne gangen. Jeg skulle gjerne hørt litt om deres syn  på likestilling direkte fra dem, istedet for å få lov til å forbli i min oppleste og vedtatte ‘norske’ oppfatning av Islam som en kvinneundertrykkende religion og kultur. På samme måte som kvinnene i vår kirke generelt ikke oppfatter seg selv som undertrykte i det hele tatt, mistenker jeg noe lignende hos muslimene, selv om de fleste utenforstående mener både vi og de er det…

Personlig kunne jeg ha hørt på Anne mye lenger enn de 20 minuttene hun hadde fått til rådighet. Hun er en sprudlende og herlig person, emnet er fascinerende – og som vanlig opplevde jeg at jo mer jeg lærer om noe, jo mer forstår jeg hvor lite jeg vet, og hvor mye spennende det faktisk finnes der ute å lære noe om!

Det er jo ikke til å komme unna at alle de tre store monoteistiske verdensreligionene nærmest per definisjon er patriarkalske, og der kjønnene historisk sett ikke har vært likestilt i forhold til rettigheter og plikter. Derfor ble det viktig å skille mellom likestilling og likeverd. Det kom spørsmål både om det i det hele tatt var noen trosretninger der kvinner hadde hatt noen fremtredende lederroller (Syvende Dags Adventistene hadde sin Ellen White , og i Frelsesarmeen har det faktisk vært full likestilling siden begynnelsen), og noen tanker om forskjellen på tvangsekteskap og  arrangerte ekteskap. Anne kommenterte smilende at vår norske indignasjon over arrangerte ekteskap blant innvandrere kanskje var litt malplassert med tanke på den ‘norske’ måten å komme sammen på som gjerne var avhengig av alkohol (!), og at eldre norske menns tilbøyelighet til å skaffe seg yngre koner fra fattige land var vel så problematisk.

Det dukket opp tanker om hva vi  mistet i Norge i overgangen fra den Norrøne mytologien til Kristendommen. Kvinnene hadde mye mer ansvar og makt (også over sin egen seksualitet) og menneskene levde mer i pakt med naturen. Samtidig var det et veldig hardt samfunn og en rå kultur, med både slavehold og utsetting av uønskede barn – så selv om kjønnene på noen måter var mer likestilt, var det virkelig ikke bare fryd og gammen.

Noe jeg aldri har tenkt på før, men som jo er opplagt, er at i religioner med et pluralistisk gudsbilde, som f.eks hinduismen, der til og med mange av gudene er kvinnelige, finner man også noen av de mest hierarkiske og kvinneundertrykkende kulturene i verden. Det sier seg jo selv da – at forestillingen om gud(er) som kvinne , (og omvendt) ikke på noen måte gir seg uttrykk i likestilling mellom kjønnene ‘i det levde livet’, som Anne sa. Men hun var også klar på at det som vi ser på som religionsutøvelse like gjerne kan være nasjonal kultur, og ikke ha noen  sammenheng med, eller grunnlag i  de hellige tekstene i det hele tatt.

Siden vår kirke var ganske godt representert denne gangen, benyttet vi sjansen til å informere om både hvordan kirken (eller rettere sagt staten Utah) var svært tidlig ute med stemmerett for kvinner,  at selv om Prestedømmet er forbeholdt menn (møtt med overbærende smil og lett hoderysting), så er kvinnene absolutt inkludert i styre og stell. At polygami (selv om jeg er glad for at det ikke kreves av  meg og ikke er tillatt i kirken lenger) ikke nødvendigvis var så kvinnefiendtlig som det kunne gi intrykk av å være. Det tillot nemlig på det praktiske plan at en del kvinner både  kunne få  seg høyere utdannelse og jobbe, i en tid der det for de fleste kvinner i utgangspunktet kun fantes ett ferdig oppstaket livsløp. JB klarte å si litt om at siden vi bokstavelig talt tror at Gud er vår Far, så tror vi også at vi har en Himmelsk Mor, og at hun er en viktig del av den store planen og meningen med tilværelsen. Det ble møtt med godkjennende nikk og smil, og noen hevede øyebryn, og flere ga uttrykk for at de satte stor pris på å lære nye ting om oss, og andre, på denne måten. En av de andre deltagerne som var vokst opp i den Norske kirke, men som nå befinner seg i det mer alternative miljøet, trakk fram gruppens besøk i vår kirke for noen måneder siden, der han ble positivt overrasket over det han beskrev som ‘den gode atmosfæren’ og en enkel og  avslappet tilnærming til troen som tydeligvis ga grobunn for en harmonisk tilfredshet og ‘ren pietisme’, som han kalte det – uten at det var noe negativt ladet i det hele tatt.

Inntrykket jeg satt igjen med etter møtet, var at vi alle egentlig var optimistiske,  ihvertfall på lang sikt, med tanke på at religionene beveger seg i riktig retning i forhold til likeverd mellom ikke bare kjønn, men også legninger. At selv om de forskjellige religionene som maktstrukturer  historisk sett har vært bakstreverske og tunge og vanskelige å få på gli, så går det sakte men sikkert fremover.

Nå gleder jeg meg til å få lov til å undervise førskolelærerstudentene på Universitetet om kirken vår, på forespørsel av Anne…

PS: Når det gjelder Kvinner og Prestedømmet i Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige, så fant jeg dette videoopptaket av et foredrag holdt av Sheri Dew i mai i år, som kanskje er det beste jeg har hørt om emnet så langt. Det varer en time, men er verdt hvert sekund. (Dersom du kjenner til Sheri fra før, og vil skippe introduksjonen, så begynner selve foredraget på ca. 07:30.)