Tid for oppsummering og tilståelse.
I 2013 skulle jeg altså ha shoppestopp på klær og sko.
Det gikk ganske bra frem til Tokyoturen i april. Det var faktisk en lettelse å ikke måtte ‘bare kikke’ når jeg var innom kjøpesenteret.
Så bortsett fra noen vanvittige høye sorte ankelstøvletter som går til alt og som var på salg og som jeg bare måtte ha… – holdt jeg meg altså på matta frem til Tokyo.
(Noe lignende disse, bare høyere hæl)Der hadde jeg dispensasjon, men det var egentlig unødvendig – for det aller meste i Tokyo var alt for lite til meg…
Men litt ble det jo –
Sko omtrent som disse
og en sjøgrønn overdel som er sinnsykt kul, og som passer til det meste, men som jeg ikke har bilde av…
Så var jeg egentlig ganske flink frem til høsten. Da fant jeg nemlig ut at jeg trengte en sort jobb-bukse, en litt skikkelig en. Den jeg hadde var en kjip kjedebutikkvariant som mistet fasongen etter en halv times bruk og var moden for søpla. Ikke Fretexverdig engang, faktisk. Og en ‘ordentlig’ hvit skjorte. Dessuten hadde Filippa K endelig åpnet butikk i Stavanger, og det var jo en passelig anledning til å sjekke ut hva de hadde. Så i slutten av september dro jeg innom med et mål for øyet. Nei, to mål: Sort bukse. Hvit skjorte.
Og endte opp med sort dressbukse.
Og denne fantastisk fine silkeblusen. (Som er det dyreste enkeltplagget jeg noen gang har kjøpt.)
Så når jeg kom ut av butikken uten en hvit skjorte, så måtte jeg jo stikke innom et par andre butikker og se om jeg fant en – siden det jo var det jeg egentlig hadde planlagt, ikke sant?
Og det fant jeg jo selvfølgelig. I tillegg til en mørkeblå kåpe, et burgunderrødt skjørt, en burgunder bukse, et par høyhælte svarte sko, strømpebukser og to par undertøysett… Gulp.
Jeg tror jeg tenkte at jeg da var så godt i gang at jeg like gjerne bare kunne fortsette.
Johannes tok meg selvsagt på fersken da jeg var på vei inn i huset med alle posene, og himlet litt med øynene…
Når det er sagt, så har jeg brukt alle plaggene masse, og fikk mye for pengene – bortsett fra den blå blusen, som kostet sin vekt i gull. Eller der omkring.
I ukene etterpå klarte jeg å svi av enda litt mer – på en svart bluse fra Mexx, en hvit bluse til, og et par lave ankelstøvletter. (fordi høye hæler er fint, men ikke praktisk hver dag…) Og en treningstights. Og et brokadeskjørt. He, he.
Men nå er det stopp igjen. Tror jeg.
Uansett – jeg har handlet mye mindre enn normalt, selv om jeg totalt sett nok har brukt like mye penger, om ikke mer. Men jeg er blitt mer kresen, og kjøper heller noen få kvalitetsplagg, enn mange kjipe. Og jeg har også klart å holde meg til ‘en ting inn, en ting ut’ regelen. Alle plaggene nevnt ovenfor har erstattet gamle plagg, og ikke kommet i tillegg til.
Så alt i alt synes jeg det var vellykket. Nemlig.
