Sist søndag ble det gjort en hel del endringer i alle hjelpeorganisasjonene i grenen, og jeg ble løst fra mine oppgaver som leder for kvinnenenes organisasjon, et ansvar jeg har hatt i litt over 2 år. Jeg hadde visst at endringene kom i et par uker, men var totalt uforberedt på min egen følelsesmessige reaksjon da det skjedde. Det har vært et ganske utfordrende oppdrag for meg, og jeg har ofte følt meg overveldet og utilstrekkelig. Jeg trodde jeg bare ville bli lettet over å bli løst fra oppgaven, men opplevde rett og slett en slags sorgreaksjon. I hodet mitt så vet jeg jo at jeg har gjort en ok jobb, men magen min sier noe annet. Derfor var det ekstra rørende å komme hjem etter en laaaang dag (jobb, trening og teaterforestilling) og finne denne kaken fra Terri på kjøkkenbordet. Terri er en helt utrolig dame, som aldri lar muligheten gå forbi til å støtte og oppmuntre og vise at hun setter pris på menneskene rundt seg. Jeg har lært så mye av henne, og beundrer henne enormt. Tusen Takk Terri! (Og nå sitter jeg filler’n meg her og griner igjen!)
Jeg forestiller meg alltid at jeg vil føle en lettelse når jeg blir avløst… Men, kanskje ikke? Håper du føler fred snart, og så blir du vel ikke gående ledig så altfor lenge!Klem!