Vi bor i et  hus som ble bygget ‘på landet’ på begynnelsen av 50-tallet, med kålrotåkre rundt, en liten vei og lite trafikk. Nå, 60 år senere er nabolaget blant de mest tettbebygde i regionen, og den lille veien er blitt fylkesvei, med en jevn trafikkdur hele døgnet (nesten.) Den store, flotte hagen blir faktisk lite brukt pga. støyen. Støyskjerm har stått på ønskelisten i årevis, men pga. at det er fylkesvei, er det en omstendelig søkeprosess, og vi er 3 naboer som må gjøre det samlet. I forrige uke fikk vi mail fra en av naboene om at nå ville de gjerne komme igang – etter at vi og de i flere år har hatt planleggingsmøter og anbudsrunder som har fislet ut i ingenting. Men nå. NÅ!Skjer det noe.

Fint, tenkte jeg. Bare det ikke går ut over kjøkkenplanene. Men det gjør det jo selvfølgelig…Er jeg riktig heldig, er det bare snakk om et års eller to utsettelse. Etter å ha surmulet en hel natt, fant jeg ut at jeg da ville gjøre noen små grep som kan gjøre mitt nå temmelig nedslitte kjøkken litt mer levelig i et par år til.

Allerede timer etter at jeg innså at jeg kunne se langt etter nytt kjøkken, sto jeg og pusset ned benkeplaten så pussestøvet føyk. Alle svimerkene fra varme gryter er nå borte, og benken er forskriftsmessig oljet og polert. Det hjalp faktisk veldig. Særlig på humøret.

Deretter hadde jeg et rydderaid og fjernet ting og tang som sto oppå skapene og på benken (særlig plast!), og lot kun noen få dekorative krukker og fat stå igjen. Jeg sorterte kokebøkene etter farge, og tok vekk de jeg aldri har brukt og aldri kommer til å bruke. Ingenting hjelper mer på kjøkkendepresjon enn å kvitte seg med ting!

Neste prosjekt tar jeg neste helg da min bedre halvdel reiser utenlands i noen dager. Han leser ikke bloggen min, så det forblir nok hemmelig… Da skal jeg sette opp overmalingstapet og male veggene hvite mens han er borte. (Med litt hjelp fra Sofie, håper jeg.) Dermed blir 90-talls drueklasene i lilla og rosa en saga blott. Jippi!
Til slutt så har jeg planer om å kjøpe en ny naturfarget liftgardin og en ny kjøkkenklokke.

 

Noe lignende denne ovenfor. Håper jeg.
Og så har jeg funnet ut hva jeg ønsker meg til jul .(Utenom nytt kjøkken, som jeg altså ikke får.)
Dette geniale ildfaste damptårnet fra Menu:
Kjenner jeg får lyst å lage mat på mitt tross alt lyse, rene, ryddige, funksjonelle, koselige, varme kjøkken. Det er ikke hvordan man har det som er viktig, men hvordan man tar det. Ikke sant? Og når jeg tenker meg litt om, så er jo kjøkkenet mitt helt ok! (Selv om skuffene knirker litt!)