Jeg så denne unge mannen for første gang da han var et par uker gammel. Han og Celine har visst om hverandre hele livet. Lite ante jeg den gang at han og Celine kom til å møtes med stor M, nesten 23 år senere.

Med de foreldrene han har, så måtte han jo bli både kjekk, smart, omtenksom og sjarmerende. En skikkelig svigermors drøm. Jeg har jo alltid fleipet med at tvangsekteskap er tull, men at arrangerte ekteskap må da være tingen…?

Anyway. Kontrollfrik som jeg er, skulle jeg jo ønske at jeg hadde et ord med i laget. Men jeg får vel stikke fingeren i jorden og innse at her kommer jeg til kort. Dessuten ser det ut som ungdommen helt aldeles fint klarer å finne ut av kjærleiken på egen hånd uten innblanding fra oss foreldre.(les: mødre)

Veien videre? Lang og kronglete og ikke helt ukomplisert. Som livet forøvrig. Sukk.