Tokyo var kanskje ikke det første stedet jeg tenkte på da vi skulle planlegge en tur for å feire sølvbryllup, men det var der vi havnet, og det var faktisk helt topp!

18-åringen ga oss klar beskjed før vi dro:

Ikke bli drept av atombomberaketter fra Nord Korea.
Ikke vær teite turister. (!)
Kjøp noe kult.

Den nordkoreanske trusselen viste seg å være noe overdrevet. Japanerne har vent seg til trusler fra den kanten, og selv om  de riktignok satte opp rakettvern, så virket de ikke særlig bekymret ellers. Dermed slappet vi av.

Fuglemating i Ueno park

Teite turister derimot, der strøk vi med glans. Vi var rimelig synlige i terrenget, vi var sikkert høylytte og barbariske (i japanernes øyne) og kameraet var fremme til enhver tid.

Teite Turister

Shopping i Tokyo var en blandet fornøyelse. Du bør helst ikke ha mer enn størrelse 38 i sko, og størrelse small i klær hvis du vil finne noe å ha på deg. Japanere er små. Og slanke. Jeg følte meg diger der. De har absolutt alt, fra de dyreste luksusmerkene til det billigste kinajuggelet og alt i mellom. Prisnivået var lavere enn hjemme i Norge  på det aller meste, noe som overrasket oss litt.

Japansk design – rene linjer, avdempede farger

Jeg har jo i utgangspunktet selvpålagt shoppestopp, men hadde innvilget meg selv dispensasjon i Tokyo. Det kunne jeg nesten spart meg. Jeg fant en del nydelig japansk design – både i klær og sko – men alt var for lite til meg. Så det ble med et par vesker.

Genten – Japanske vesker i italiensk skinn

Og noen bukser  og linskjorter fra kjedebutikker som Zara og Uni Qlo som hadde litt større størrelser. Den japanske klesstilen veksler mellom overdrevent supersøtt (tenk japansk animestil), til klassiske rene linjer. (Mye svarte drakter…) Bildene under er fra et 7 etasjes kjøpesenter i Shibuya som utelukkende hadde boutiques rettet mot unge, japanske jenter i alderen 12-25… Lydnivået var helt hinsides. Jeg syntes synd på de som måtte jobbe der hele dagen. Hver enkelt butikk spilte egen musikk, og prøvde tilsynelatende å overdøve hverandre. Fryktelig.

Tokyo er STORT. Og veldig folkerikt. JB kalte det en fascinerende maurtue. Ikke feil beskrivelse det.

Shibuya Crossing

Men det er velfungerende og sivilisert, rent og ryddig og smidig. Jeg bekymret meg på forhånd for å tråkke i salaten i forhold til alle reglene for god oppførsel, men japanerne er uendelig tålmodige med utlendinger – i hvert fall tilsynelatende.
Maken til hensynsfulle, høflige, omtenksomme og smilende mennesker skal du nemlig lete lenge etter.

Tokyo er en by full av kontraster. Hypermoderne skyskrapere vegg i vegg med søte små japanske hus og templer. Reguleringsplaner er visst et fremmedord. Men det fungerer likevel. De har også vært veldig flinke til å bygge og opprettholde flotte parkanlegg overalt. Det var mange grønne lunger, og de ble flittig brukt.

Det var overraskende lite privatbilisme i Tokyo. Kollektivtrafikken sluker unna millioner av reisende hver dag, punktlig og ustanselig og rimelig. Dermed var det stort sett bare nyttetrafikk å se på veiene, og halvtomme parkeringsplasser. Det er dessuten ikke lov å eie egen bil, med mindre du har egen parkeringsplass. Med noen av verdens høyeste priser på eiendom, så gir svaret seg selv.

Tog-kartet på Shinagawa Stasjon

Togsystemet er intuitivt og enkelt å bruke, og vi reiste på kryss og tvers av hele Tokyo uten problemer og fikk sett alt fra parker til museer, markeder og shoppingområder med et minimum av forvirring og stress. Hotellet vårt lå i Shinagawa (den røde pilen på kartet). Perfekt utgangspunkt for sightseeing og shopping. Hotellet var stort (2000 rom) og hadde alle slags fasiliteter. Små rom (litt sånn som i New York og London) men det var rent og fint og komfortabelt.

Man kan spise sushi hver dag hele dagen om man vil. Men det er rikelig av andre alternativer også. Og som tidligere nevnt: rimelig og bra. Jeg fikk god trening i å spise med pinner, og gleder meg til å prøve meg på sushi hjemme etter hvert også. Har nemlig vært litt pysete der.

Japanerne leser og skriver engelsk bedre enn de snakker og forstår det. De har dessuten et enormt informeringsbehov, og det mangler ikke på skilt og formaninger med lange og til dels hysterisk morsomme direkte oversettelser.

Siden vi reiste midt i april, håpet vi å treffe på kirsebærblomstringen. Vi var akkurat noen dager for sene – våren kom tidlig til Tokyo i år. Men noen spredte blomstrende trær så vi likevel. Jeg kan absolutt forestille meg at det er litt av et syn når alle blomstrer på en gang.

En av dagene tok vi hurtigtoget Shinkansen til Nagoya, 400 km unna Tokyo. Det var unnagjort på halvannen time. (!) Der kunne jeg tilbragt adskillig flere timer enn vi gjorde – særlig etter at jeg dumpet bort i et vintage butikkområde der de også solgte brukte kimonoer og yukataer! Jeg kjøpte med meg en silkeyukata, en håndsydd silke kimonojakke og tre magebelter for til sammen 4000 yen! (Litt under 500 nok)

Japanerne har lave fødselstall. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg så flere hundevogner enn barnevogner. Det er tydelig at mange velger å få seg hund – i stedet for barn. Og det manglet ikke på hundeutstyrsbutikker, for å si det sånn.

Ja – det er hundevogner…
 Vi la også merke til at søppeldunker omtrent var totalt fraværende. Likevel var det ingenting søppel å se noe sted. Ditt søppel er ditt ansvar. Du tar det med deg. Ikke engang sigarettsneiper hiver man fra seg på gaten. Ingen drikker eller spiser på farten heller. Og toalettene er et kapittel for seg. Med spyling og rislelyd eller musikk for å overdøve ‘dolyder’. Og offentlige toalett var alltid utrolig rene og fine… Fellesskapstanken og hensynet til menneskene rundt deg gjennomsyrer hele kulturen.

Jeg ble i det hele tatt enda mer fascinert og imponert av Japan enn jeg var fra før, og kunne godt tenke meg å dra tilbake. Men da vil jeg gjerne til Kyoto, for å se noe mer av det opprinnelige og tradisjonelle Japan.

Plastkarper som vaier i vinden

 

Solnedgang og utsikt fra Tokyo Tower

 

Brudefølge ved Meiji Helligdommen
Tokyo tempel – vi fikk skvist inn en ettermiddag der. Det var nabobygget til den norske ambassaden, der vi fikk lunsj og orientering om den norske ambassadens arbeid i Japan og den sikkerhetspolitiske vurderingen. Kjempeinteressant.