Shoppestopprapport og sånn

Ok. Så etter storbysommerferien vår ifjor, så ble Johannes og jeg enige om å ha et års shoppestopp på klær og sko. Jeg hadde stoppeshopp fra januar 2013, og klarte meg ganske bra frem til September – men da raknet det da også til gangs. Så nå var jeg klar til å prøve igjen. Akkurat som sist, så var det slett ikke vanskelig i begynnelsen. Det ble faktisk bare lettere og lettere – til tross for at jeg hadde flere runder med utrenskning av klesskapet mitt, og at jeg hadde lagt på meg etter ryggoperasjonen min i mai og mange plagg var blitt for små.

Man skulle tro at når man totalt sett har  mindre plagg å velge mellom, så vil trangen til å erstatte og utvide garderoben øke. Men faktum er at jeg bare ble flinkere til å rotere og kombinere de klærne jeg hadde til rådighet.

Det føltes befriende å slippe å ‘bare se’ hver gang jeg var på kjøpesenteret. Jeg sparte både tid, penger og mentalt stress. Vinn, vinn på alle måter. (For ikke å snakke om å føle seg MEGA disiplinert!)

Jeg lurte litt på om jeg skulle endre reglene litt og tillate erstatning av ‘tapte’ sko eller plagg – særlig da jeg klarte å miste den ene Calvin Klein jobb-pumpsen ut av sykkelvesken på vei fra jobb en dag, og da jeg fikk oljeflekker på yndlingsblusen min – og ikke fikk den ren igjen UANSETT hva jeg prøvde. Men selv om jeg stakk innom en skobutikk for å se hva det ville koste meg å kjøpe et par nye sko, og var innom MEXX og myste på bluser – så klarte jeg å la være.

Julen kom og gikk, og til og med nesten hele januarsalget  – men idet jeg var igang med årets treningsnyttårsforsetter så merket jeg at noen av treningstightsene og toppene mine virkelig hadde sett sine beste dager. Jeg hadde faktisk ønsket meg en helt spesifikk treningstopp til jul – fin farge, fin passform – men dessverre utsolgt i min størrelse overalt – så jeg fikk den ikke.

Da jeg så oppdaget at Elixia Madla hadde begynt å føre Nike treningstøy, og hadde nesten den samme toppen som jeg ønsket meg, men bare hadde tatt inn èn i min størrelse, og deilige tights med høyt liv, så ble fristelsen rett og slett for stor. Jeg klarte dog likevel å holde meg til regelen om èn ting inn, èn ting ut, og kastet en 6 år gammel utslitt treningstights og en etterhvert grå og flekkete singlet.

Men et par uker senere tikket det inn en kundeklubbsms fra MEXX. 70% rabatt på alle salgsvarer. Utrolig effektiv markedsføring… Jeg tok sjansen på å gå innom for å se – de pleier jo sjelden å ha noe i min størrelse på salg uansett. Men faktisk så hang den dyprøde kjolen jeg hadde sett ut av øyekroken tidligere i høst i min størrelse igjen! Til 70% rabatt!

No brainer. Og så måtte jeg jo inn og hilse på Mina som var på jobb i nabobutikken,(noe annet ville jo vært uhøflig!)  og endte opp med en lekker t-skjorte og en tynn strikkejakke.

70% på de også. Da jeg kom hjem fant jeg ingen kjoler eller t-skjorter å kvitte meg med, men derimot en totalt ubrukt grønn jakke i skinnimitasjon, en sort paljettjakke som jeg elsker, men som er feil fasong og som også er ubrukt og som har hengt i skapet i 7 år, en Benetton bluse jeg kjøpte for ca. 7 kg siden, og en mørkerød cardigan i bomullsjersey som har mistet fasongen etter hyppig bruk og vask. Alt i alt ganske godkjent. ( Men jeg har altså fortsatt ikke kjøpt erstatningspumps.)

Til mitt forsvar, så røk JB da han var i Berlin i slutten av November. Han kom hjem med en genser og en skjorte. Så jeg føler jeg har litt slingringsmonn.

Jeg har lest en del om såkalte ‘Capsule Wardrobes’, bla. her og her og leker med tanken på å prøve meg på det.

Men i mellomtiden, mens jeg prøver å motivere meg for det, deler jeg shoppereglene mine.

1. Be ruthless on fit. Frasen har jeg stjålet fra Bea Johnson – Zero Waste Home guruen min. Jeg har vært det lenge, men hun formulerte det så bra. Jeg har gradvis – etter mange års prøving og feiling – blitt mer og mer kresen på passform. Hvis det ikke sitter bra, så kommer jeg neppe til å bruke det noe særlig. Jeg har også omsider funnet ut hvilken kroppsfasong jeg har, og hva som kler meg. Eller  rettere sagt hva som absolutt ikke er fint på meg. Takk, Trinny og Susannah. 
2. One thing in, One thing out. som nevnt før – kjøper jeg noe nytt, så må også noe ut av skapet mitt. Dermed spør jeg meg selv forhåpentligvis også minst to ganger først om jeg virkelig trenger det jeg har tenkt å kjøpe, og er villig til å kvitte meg med noe i bytte.
3. Sleep on it. Denne er jeg ikke alltid så flink til. Jeg forsøker å ikke handle på impuls, men å heller ha en liste over plagg jeg faktisk trenger eller på jakt etter. Erfaringsmessig må jeg nok likevel innrømme at noen av mine aller beste kjøp eller yndlingsplagg har vært litt sånn ‘kjærlighet ved første blikk…’
4. Can I  combine it with at least three other pieces of clothing I already own? Her er jeg flinkere. Jeg er glad i klassiske basisplagg som kan kombineres, og blandes. Her skulle jeg bare ønske at jeg var litt mer vågal. Jeg ender fort opp med veldig nøytrale og litt for trygge plagg og farger.
5. Is it suitable?  Får det meg til å se ut som jeg prøver å se mye yngre ut enn det jeg er? Får det meg til å se gammel ut? Kan det egentlig  brukes i den sammenhengen det er tenkt brukt? Er det for kort eller for trangt? Viser det for mye kløft? Tåler det vask? Tåler det et liv med hund og katt?
6. Quality before Quantity. Jeg tror ikke på kvalitetstid, men jeg tror på kvalitetsplagg. Dyrere i utgangspunktet, men verdt det i lengden. Og dersom det har kostet meg litt mer, så vil jeg sannsynligvis ta bedre vare på det. Hvilket bringer meg til :
7. Fix it up, wear it out, make it do, or do without. Jeg er glad i bruktbutikker, men jeg har dessverre ikke så mange bruktkupp på samvittigheten. Derimot er jeg flink til å donere avlagte klær, så andre kan få gleden av dem. Jeg har også lært meg å kunne fikse eller gjøre små modifikasjoner, som å legge opp ting, gjøre en kjole om til skjørt, skifte ut knapper, lappe osv. Og hvis alt annet feiler, så kan man lage putetrekk av det meste. 😀
8. A place for everything and everything in it’s place. en av de beste investeringene jeg har gjort, var å erstatte hyllene i klesskapet mitt med trådkurver. Jeg har mye bedre oversikt over hva jeg har og det er mye lettere å holde orden. Jeg roterer bruken av alle plagg mer fordi ingenting blir liggende krøllet sammen bak i skapet, og så vasker jeg faktisk plaggene sjeldnere. En god lufting holder ofte lenge; det sliter mindre på plaggene og det sparer både vann og strøm.
9. Beware of duplicates! Hvor mange svarte dressjakker trenger man egentlig? Eller dongeribukser? Bare fordi den var fin, sitter fint, var på salg og du har lyst på den, så er det bare tull hvis du allerede har tre nesten identiske plagg fra før. Du kan ikke gå med mer enn èn av gangen uansett.

Ahem. Jeg tror jeg må gå og rydde litt mer i klesskapet mitt, jeg.