Det gikk så fort. Plutselig var vi hjemme igjen, etter noen fine, solrike, men kalde dager på hytta ved sjøen.

                                       

Nemi depper, som hun pleier hver gang vi har vært der og kommet tilbake. Der kan hun springe fritt, bade og jage måker. Her må hun vente tålmodig til noen forbarmer seg over det bedende blikket hennes, og tusler ut en tur i nabolaget. Kjedelig.

                                            

I år fikk vi dessuten uventet, men veldig hyggelig besøk av en nevø og hans tre sønner på henholdsvis 7, 5 og 3 år. De var på guttetur til farmor, så mamma kunne få noen dager i fred og lese og sove. Jeg håper hun klarte det, og ikke savnet guttene sine for mye. Det er utrolig å tenke på at det er nesten 3 år siden vi så dem sist! De har vokst seg store og om mulig enda mer sjarmerende og underholdende. Jeg håper det ikke blir tre år til neste gang!


                                                            

Jeg opplevde mitt eget lille påskemirakel, da en dypt savnet bok dukket opp på langfredag – akkurat i tide til å bli årets påskelektyre. De fem andre bøkene jeg hadde med fikk ligge urørt i bagen. Jeg har skrevet om denne boken før, her.

Det ble spist uanstendige mengder sjokolade. Som ga uanstendig mye mageknip. Jeg lærer aldri. Benjababy kom seg trygt hjem fra det store utland, og rakk tidlig hurtigbåt ut til oss, så vi fikk gleden av hans nærvær i et helt døgn. Den andre hjemmeboende poden var med an annen venn på hyttetur, der det ble spilt masse kort og fisket. Han fikk fisk. Stor jubel. Eldstemann hadde med seg kjæresten.

Nest eldstemann jobbet hele påsken, og ønsket han var med oss. Morsomt hvordan den som protesterte mest og ikke ville være med på hytta i det hele tatt i noen år, nå kanskje er den som lengter ut til fjorden mest av oss alle?

Bølgene og vinterstormene hadde også i år klart å løfte plattingen ved naustet opp og snu det 90 grader før det landet igjen.

Det var tid til Rummikub, Påskekrim, ukulele og gitarspilling, lange, dovne frokoster, boning av båt, drøs med hyttenaboer og søskenbarn, og stille ettertanke rundt påskens budskap om håp og nytt liv og gode nyheter.

 
Og nå er det vår. Helt sikkert. Selv om det fortsatt er minusgrader…
 
English:
 
It went by so quickly. Suddenly we were back home again, after a few wonderful, sunny, but bitterly cold days, at our cabin by the sea. 
 
Nemi is sulking, as she always does when we return. There, she can run around free, chase seagulls and swim as much as her little heart desires. Here, she has to wait patiently for someone to feel sorry enough for her to take her out for a short stroll in our urban neighbourhood. Booooooring.
 
This year we received an unexpected but very welcome visit from our nephew and his three sons, ages 7, 5 and 3. They were visiting their grandma, so their mother could have a few days of peace and quiet to study and sleep. I hope she was able to, and didn’t miss her boys too much. It’s crazy to think that we haven’t seen them for almost three years! They have grown so much, and are if possible even funnier and more charming than we remembered them to be. 
 
I experienced my own little Easter miracle when this long lost book reappeared on Good Friday, just on time to be my Easter reading of choice. The 5 other books I had packed stayed in my bag. I have written about this book before. Here.
 
We ate indecent amounts of chocolate. Resulting in terrible tummy ache. I never learn. Benjababy made it safely home from Spain, and caught the early boat out to the island so we could enjoy his company for a full 36 hours. The other baby of the family spent his easter with friends at another cabin, playing cards and fishing. He actually caught some too. Our oldest brought her boyfriend. 
 
Our second oldest had to work all through Easter, but wished he was with us. Isn’t it funny how the one who always tried to get out of coming here as a teen, now is the one who the most desperately wants to be here?
 
The waves and the winter storms once again managed to lift up the wooden platform by the boat house and turn it a full 90 degrees before dropping it back down.
 

We had time for board games, Inspector Lewis, guitar and ukulele playing, long breakfasts, polishing the boat, chatting with cousins and quiet reflection on the message of Easter: Hope, new life and Good news. 

 
And now it’s spring. I’m almost certain. Even though the temperatures are below freezing…