Click here to go to the English translation of this post.
Jeg har igrunnen alltid tenkt at jeg var ganske miljøbevisst. Hallo! Jeg tok ikke lappen før jeg var 25, og jeg har resirkulert så lenge jeg kan huske. Jeg har til og med vært veganer en periode! Men så kom jeg over nettstedet og boken ‘Zero Waste Home’ rett før jul, og oppdaget en helt ny dimensjon. Her hadde en helt normal familie på fire klart å redusere restavfallsmengden sin til ca. 1,5 liter i året! Superinspirert tok jeg for meg punkt for punkt i boken, og fant mange områder der det var rom for forbedring. Masse rom, faktisk.
Kanskje det jeg likte best med boken, var at her var det noen som hadde gått i alle nybegynner-ekstremismefellene for meg, så jeg slapp. Og forfatteren gjentok ofte at det hadde tatt noen år å komme dit de er idag.
Null søppel høres jo helt uoverkommelig ut, og jeg har da også justert ambisjonene noe – men jeg ble ganske sjokkert da jeg etter bare et par uker med noen enkle ‘tweeks’ på forbruk og avfallshåndtering kunne redusere husholdningens restavfall med 2/3! Fra minst èn full søppelpose til dagen, til kanskje to i uken. Skremmende, egentlig.
Vi bor i generasjonsbolig, med totalt 6 personer og hund og katt, og har stor restavfalldunk som tømmes hver fjortende dag. I tillegg har vi en brun dunk til matavfall, og en grønn dunk til papp og papir, som tømmes henholdsvis hver fjortende dag og èn gang i måneden. De har alle og alltid, vært ganske proppfulle på hentedag. Plast og glass og metall leverer vi til miljøstasjonene ved butikkene, som før… Men nå er restavfallsdunken vår vanligvis bare halvfull, og jeg vurderer å bytte til liten dunk.
Nå har jeg holdt på i noen måneder, og selv om det fortsatt er masse å hente, så har jeg faktisk klart å endre noen vaner, og avfallsmengden er virkelig blitt mye mindre.
Noen av forsøkene mine har vært mer eller mindre vellykkede, men totalt sett gir det en enorm mestringsfølelse når jeg ser at mange bekker små virkelig blir til en stor Å .
Hovedtanken er å bruke de 5 R’ne aktivt: Refuse, Reduce, Reuse, Recycle and Rot. Alltid i den rekkefølgen. Man reduserer avfallsmengden i aller første rekke ved å redusere forbruket. Deretter å spørre seg selv hver gang noe skal kastes: Kan det brukes på nytt? Kan det resirkuleres? Kan det gå i matavfallsdunken eller i kompostbingen i hagen? Nesten alltid er svaret ja.
Her er noen av de ‘små’ endringene jeg har gjort:
– Vi var sikkert noen av de aller siste i nabolaget som gikk til anskaffelse av ‘Nei takk til uadressert reklame’ klistremerke på postkassen. Hvorfor var vi så treige? Johannes er markedsfører. Han liker reklame. Men til og med han innrømmer at det er greit å slippe de enorme mengdene reklamemateriell som dumpet ned i postkassen. Vi får jo fremdeles innstikk i avisen, og det er mer enn nok.
– Vi abonnerer kun på èn avis nå, i motsetning til tre før. Jeg må innrømme at jeg savner Aftenposten i helgene, men Johannes tar med seg D2 fra jobben på fredag, og det hjelper godt.
– Jeg har sagt opp abonnementene mine på dameblader. Jeg har i mange år abonnenert på minst ett, og ofte to blader. Nå resirkuleres jo papir i grønn dunk – men med mindre papirbruk, så sparer vi ihvertfall noen trær.
– Jeg bruker skrivepapir på begge sidene, før det kastes i grønn dunk. Jeg har gått til anskaffelse av fine papirklyper, og lager egne notatblokker ved å rive brukte A4 ark i to, feste arkene med klyper og så bruke den ubrukte siden til å skrive handlelister og ‘to do’ lister og sånn, istedetfor å finne frem helt nye ark for formålet.
– Shoppestopp på klær og sko. Strengt tatt så begynte jeg med det lenge før jeg leste boken, men det motiverte meg til å fortsette. Etter storby sommerferien ifjor sommer var Johannes og jeg skjønt enige om at vi hadde mer enn nok klær og sko, så vi innførte ett års shoppestopp. Det har gått ganske bra. Jeg har røket et par ganger, men derimot vært helt konsekvent på ‘èn ting inn, minst èn ting ut’. Jeg har jevnlig opprydding i skapet, og gir vekk alt som ikke brukes – enten til venner eller til Fretex.
– Hvis jeg får veldig lyst på noe nytt, så sjekker jeg bruktbutikker først.
– Hvis jeg faktisk kjøper noe nytt, så velger jeg helst noe som jeg vet vil ha lang levetid. Kvalitet fremfor kvantitet. (Og det er dessverre ganske nytt for meg…)
– I flere år har jeg jobbet med å avplastifisere kjøkkenet mitt. Jeg har litt etter litt erstattet det meste av plast med porselen, glass, stål eller tre. Det varer lenger, er mindre miljøskadelig, mindre helseskadelig, og ser finere ut. Da vi pusset opp kjøkkenet ifjor og fikk mindre oppbevaringsplass, så var det også motivasjon til å ha en kritisk gjennomgang av alle kjøkkentingene mine. Der jeg hadde duplikater, og kunne velge mellom stål og plast – så var det ikke vanskelig å kvitte seg med plasten. Det jeg ikke brukte eller ville ha lenger havnet på loppemarked og hos Fretex.
– Det aller,aller meste av plastavfallet på kjøkkenet kommer derimot fra matemballasje. Det er helt vilt hvor mye plastemballasje det er på frukt og grønt for eksempel! Spisemodne avokadoer? TO lag med plast. Håpløst! Nå bor vi slik til at det er enkelt å levere plast til resirkulering, og det har vi gjort i mange år, men nå er jeg mye strengere og flinkere til å vaske og levere også ting som yoghurtbeger eller påleggspakker eller lokk, som før ville havnet i restavfallet.
– Når jeg handler så har jeg nesten alltid med stoffhandlenett, så jeg slipper å kjøpe plastbæreposer. Noen få plastposer trenger man jo, nettopp til avfall, men ikke et helt skap fullt, som jeg hadde før. Cluet for min del er å ha stoffposene lett tilgjengelig så jeg husker å ha dem med. En i bilen, en i sekken, en i sykkelvesken, og minst to i trappegangen der panteflaskene står…
– Hvis jeg kan, kjøper jeg frukt og grønt i løsvekt, uten plastpose. Vi er så heldige at vi bor i sykkelavstand fra Stavangers første økologiske dagligvarebutikk. I tillegg har jeg fått mer og mer sansen for innvandrerbutikkene i nærområdet, der er det også enkelt å kjøpe frukt og grønt i løsvekt uten plastemballasje, og andre ting i løsvekt eller store forpakninger, som mel, ris, bønner, krydder osv. Jeg har fått tynt, fint tøystoff av Jeanette som jeg har planer om å sy mindre tøyposer til nettopp innkjøp av frukt og grønnsaker. Og kanskje noen her i Stavanger finner ut at det er en god idé starte butikk her også der alt selges i løsvekt, og kundene har med egne beholdere, som noen har gjort i Oslo.
– Det er blitt skrevet en del i det siste om hvor mye mat vi kaster. Her kan jeg fremdeles bli mye flinkere, men jeg ser helt klart at ved å planlegge måltidene i forkant, unngår jeg ‘hodeløs’ handling, og masse ingredienser som bare blir liggende i kjøleskapet. Vi abonnerer på ‘Godt levert’ annenhver uke, og jeg ser at de ukene vi får matkasse kastes det mindre mat. Å sette opp en enkel meny er virkelig verdt de ti minuttene det tar i uken. Vi kan godt vike fra menyen, men det sparer masse tankeenergi og tid og penger å bestemme seg for hva man skal ha før man går i butikken.
– Vi har kuttet helt ut å bruke engangs ting. Papirservietter, papptallerkner, plastkniver og skjeer og plastkopper… Tørkerull har jeg fortsatt, men det er fordi jeg nettopp hadde kjøpt en hel sekk for å støtte en eller annen god sak, så jeg tenker jeg får bruke det opp. Etterpå er planen å bare ha mange nok mikrofiberkluter på kjøkkenet til at jeg kan hive en til vask hver dag. Med mikrofiberkluter kan man dessuten kutte drastisk ned på bruk av rengjøringsmidler og såper. Vinn, vinn! Jeg har masse fine stoffservietter som før nesten aldri ble brukt, og nå har jeg brukt fløyelsbånd i forskjellige farger til å merke serviettringene våre, så familiens medlemmer kan bruke samme serviett i flere dager før den må vaskes.
– Jeg sykler nesten overalt. Til jobb og trening og til butikken, med mindre jeg skal handle i stort. Hvis jeg sykler til butikken, handler jeg dessuten mindre… Men når jeg handler stort, så prøver jeg virkelig å handle stort. For eksempel, nå kjøper jeg vaskemiddel i store 5 kgs forpakninger. Det er både billigere, og det blir mindre emballasje fra èn stor eske, enn 5 små.
– Jeg prøvde å lage ‘tørketrommel baller’, for å erstatte skyllemiddel, men det fungerte bare så som så. Jeg kjøper heller store flasker skyllemiddel på den økologiske dagligvarehandelen.
– Jeg har laget eget universalrengjøringsmiddel, etter oppskrift fra Aftenpostens’ Bærekraftig Brukerhåndbok, med sitronskall, eddik og vann. Jeg har også fått tak i en 10 kgs sekk natron, og natron kan, som alle som har vært på Pinterest bevitne, brukes til ALT av rengjøring. Ihvertfall kombinert med sitron og eddik og kanskje noen essensielle oljer. Jeg har beklageligvis nok minst et års forbruk av kjøpte kjemiske rengjøringsmidler på lager fra før, og kommer til å bruke dem opp – men når de er gone, er de gone. Og da blir det bare naturlige rengjøringsmidler som gjelder.
– Når jeg skal gi gaver, så prøver jeg å passe på at det ikke er noe som vil generere søppel. Jeg pakker også alle gaver inn i gråpapir, og bruker sateng sløyfebånd rundt – som ofte er brukt fra før, og som kan brukes på nytt. (Den bleiekaken skulle selvsagt vært laget med tøybleier, men jeg jobber med saken…)
– Jeg har sluttet å bruke hudpleieprodukter. Jeg bruker en oljeblanding som rens, og den fukter samtidig. Jeg sparer masse penger og unngår masse emballasje, og huden min har aldri vært bedre.
– Jeg har kjøpt bambustannbørster som kan kastes i brun dunk når de er utslitt. Og neste prosjekt blir å lage eget ‘tannpussepulver’ for å erstatte tannkrem og tannkremtuber. Jeg sluttet dessuten å la vannet renne mens jeg pusset tenner, etter at jeg så denne filmen.
Dette er de endringene jeg kommer på i farten. Ingenting revolusjonerende, ingenting vanskelig eller krevende. Bare mange små ting som til sammen monner. For noen er nok det vi har gjort helt banalt og elementært, og for andre litt voldsomt. Hva gjør du for å redusere forbruket og avfallsmengden hjemme hos deg?
