Jeg har lenge hatt lyst på Bunad. Jeg vokste opp i Oslo, og der ble ikke bunad virkelig allemannseie og poppis før etter OL på Lillehammer. Da hadde jeg allerede bodd i Stavanger i noen år, og blitt utsatt for lokalt bunadspress en god stund. Men hvilken skulle jeg velge? Jeg syntes ikke den lyseblå Oslodrakten var så veldig fin, og følte at selv om jeg var gift med en Rogalending, så ble det litt feil med Rogalandsbunad. Lenge vurderte jeg en lokal festdrakt, men det ble aldri noe med meg. Jeg lånte svigermors Rogalandsbunad noen 17. Mai’er, men hun er 10 cm. høyere enn meg, så den var egentlig for lang. Hvert år så tenkte jeg at nå måtte jeg skaffe meg min egen, men det ble med tanken. Jeg hadde lyst på, men ikke 30’000 kroner lyst på… Det var liksom alltid noen andre hull å putte de pengene i.
For et par år siden oppdaget jeg Lundebydrakten. Den er ikke stedsbundet, men er mest vanlig i Solør og Oppdal. Den finnes i både hvit, sort og blå, og det var den blå jeg falt for. Dyp blå med rosa broderier. Mine farger, helt klart! Jeg myste litt rundt på Finn i håp om å finne en pent brukt en, men de fleste var for langt unna – og lysten var fortsatt ikke sterk nok til at jeg var villig til å kjøre til Østlandet for å ta dem i øyesyn. Det var dessuten ikke noe særlig å spare på å kjøpe brukt i forhold til ny, så igjen ble det med tanken.
Men ifjor høst var det noe som fanget oppmerksomheten min i utstillingsvinduet til den lokale Fretex butikken. En Lundebydrakt! En blå Lundebydrakt! Det kunne ikke stemme. Hvem donerer en bunad til Fretex, liksom?
Jeg forventet fullt og helt at den ville forsvinne innen jeg fikk anledning til å stikke innom og se på den, men uke etter uke så hang den der i utstillingsvinduet hver gang jeg kjørte forbi. Til slutt måtte jeg bare dra innom og se nærmere på den. Jeg har hatt shoppestopp mer eller mindre uavbrutt siden August 2014, men Fretex er lov. 🙂
Og der hang den! Umontert, riktignok, men likevel! Og prisen var nettopp satt ned fra 10.000 til 7000! 10.000 for en umontert bunad uten skjorte og uten sølv… Nei – da ville jeg nok ha måttet vurdere veldig før jeg kjøpte den – men etter å ha forhørt meg med et par sydamer om hva det ville koste å få den montert, tenkte jeg at 7000 var helt overkommelig. Faktisk fikk jeg den til slutt for 6500!
Historien bak var at en eldre dame i Kristiansandområdet hadde hatt den liggende i en skuff i over 25 år, og hun visste med seg selv at den aldri kom til å bli ferdigstilt, så hun ville bare bli kvitt den og den dårlige samvittigheten. Fint for Fretex, og fint for meg.
Min gode og bunadkyndige nabo var tilfeldigvis innom Fretexbutikken akkurat da jeg sto og så på den. Hun kunne forsikre meg om at broderiene var veldig fint uført, og at stoffet var av god kvalitet – så her var det bare å hoppe i det. – Den er ment for deg, Joanna, sa hun.
Ja men, da så! 🙂
17. Mai i år kunne jeg ta den i bruk for første gang. Jeg mangler fortsatt litt sølv, belte, og hodeplagg – men det får komme etterhvert. Celine bestemte seg i siste liten for å bruke Marit sin, selv om den er for stor henne. Marit broderte og monterte den helt fra scratch til sin egen 50 års-dag, og jeg elsker at den har så mye familiehistorie i seg. Den skal nå sys inn og opp for å passe Celine.
Tenk, endelig bunad! På oss begge!
(Takk til Carrie for bildene!)
