“Vi skulle alle arbeide ivrig for gode saker og etterlate verden som et bedre sted fordi vi har levd i den.
– Ezra Taft Benson
I September var det lokalvalg, og jeg oppdaget litt tilfeldig at det var rekordmange medlemmer av kirken som stilte til valg. Da måtte jeg jo bare skrive om det i den månedens Vårt Land spalte. Særlig da jeg oppdaget variasjonen blant de politiske ståstedene.
Her er den som sto på trykk uken etter valget:
Et av de mer spennende kommune- og fylkestingvalg på lang tid er nå gjennomført. For en del medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Norge, ble det litt ekstra spennende. I år var det nemlig rekordmange av oss som stilte til valg. De er fordelt på hele landet fra Kristiansand i sør til Tjeldsund i nord. Den yngste er noen og tretti år gammel, og den eldste rundt sytti.
Det er, ikke overraskende kanskje, en liten overvekt av KrF-kandidater blant dem jeg har identifisert, men ellers er det god spredning fra Rødt til Frp, med Høyre, Venstre, MDG, FNB og SV innimellom. Mange forskjellige yrkesgrupper er også representert. En arkitekt, an advokat, flere akademikere, en sykepleier og en oversetter, for å nevne noen. Ordførerkandidater og listefyll i skjønn forening.
Nøytral
Jeg kjente at jeg ble litt glad inni meg da jeg oppdaget hvor stor spredningen var. Politikk er ikke noe som snakkes så mye om i kirkelig sammenheng hos oss så jeg har hatt lite peiling på hva mine søsken i evangeliet har som politisk ståsted. Kirken som organisasjon er helt nøytral når det kommer til partipolitikk.
Kirkens medlemmer oppfordres til «å delta i sine lokalsamfunn som ansvarlige borgere, og anmodes om å engasjere seg i den politiske prosessen på en kunnskapsbasert og høflig eller medborgerlig måte, og respektere at kirkens medlemmer har variert bakgrunn og kan ha ulike oppfatninger om partipolitikk.»
Det er et ordtak som sier at dersom man skal få noe gjort, så skal man spørre noen som allerede har det travelt. Slik jeg kjenner de norske medlemmene av Jesus Kristi kirke av Siste Dagers Hellige som har stilt til valg, så er dette i aller høyeste grad personer som allerede har mange jern i ilden. For medlemmer i en lekmannskirke, der alle kirkelige oppgaver og lederverv utføres på frivillig basis, skulle man tro at politikk ikke ville stå høyt på listen over prioriterte oppgaver. Men det gjør det, tydeligvis.
Et bedre sted
Ezra Taft Benson, kirkens president og profet i perioden 1985 til sin død i 1994, har sagt: «Vi skulle alle arbeide ivrig for gode saker og etterlate verden som et bedre sted fordi vi har levd i den.» Benson var forresten landbruksminister under begge periodene til president Eisenhower.
Det er nemlig lang tradisjon for å være politisk aktiv blant de Siste Dagers Hellige, og mest kjent er nok tidligere presidentkandidat i USA, Mitt Romney. Mindre kjent er det kanskje at Joseph Smith jr. også stilte som uavhengig presidentkandidat allerede i 1844, fordi han var oppgitt over myndighetenes behandling av kirkens medlemmer i Missouri.
Ansvar
De jeg har hatt kontakt med har oppgitt litt forskjellige motiv for å stille til valg. Et av de norske medlemmene som har lengst fartstid i lokalpolitikken, sa det slik:
– Det finnes ikke noe parti som har «den eneste løsningen», men kirkens medlemmer kan bidra med sine verdier og påvirkning i ethvert parti som de finner seg til rette i. Disse årene har vært en periode med brobygging og tillitsbygging.
En annen, som stilte for første gang, skrev:
– Jeg har alltid vært naiv og idealistisk med et ønske om å forandre samfunnet og endelig har jeg tatt motet til meg og gjør noe med det. Jeg tror, at hvis man forstår den virkelige innflytelsen politikk har på våre egne liv, så ville flere engasjert seg i politikken.
Og en tredje forklarte sitt engasjement på denne måten:
– Som kristen ser jeg med stort alvor på ansvaret vi har for å forvalte naturressursene skikkelig og stelle pent med jorda vår. Tør jeg minne om hvem som har skapt den? Jeg er også opptatt av å løfte blikket utover min egen navle og anerkjenne akutte og langsiktige behov som alle jordens innbyggere har.
Troen i bunn
Felles for dem alle, er at selv om deres tilhørighet til Jesu Kristi Kirka av Siste Dagers Hellige egentlig ikke er et tema i deres politiske aktivitet, så ligger troen der i bunn som en føring likevel. Og takk for det.
I tillegg skrev jeg en kort sak til kirkens nyhetsredaksjon, den kan du lese her.