Annerledessommeren – Del 2

Scroll down for English version.

Sjølvier er vriene. (Selfies are hard.)

Yikes! Over halvveis i september! Jeg har vært tilbake på jobb etter ferien i  nesten to måneder, og fortsatt ikke klort ned resten av feriarapporten!

Her kommer den…

Etter uken vår i London med de to yngste guttene – som jeg skrev om her – hadde vi et kort, men kjempehyggelig overnattingsbsøk hos Øyvind i Oslo, etter å ha avlevert de ‘søte små’ på Gardermoen så de kunne dra hjem til sommerjobbing og Nemi.

Så var det tid for del 2 av ferien. Alene. Uten barn. For første gang på 25 år. Vi har riktignok vært på tur alene uten barn før, men ikke i sommerferien, og ikke i nesten to uker. Jeg var bittelitt skeptisk. Tenk om vi ikke hadde noe å snakke om?  Tenk om vi kjedet vettet av oss? Tenk om vi kranglet hele tiden, fordi vi ikke ble enige om hvor vi skulle eller hva vi skulle…?

Vi startet med å ta Kielferjen fra Oslo til  – ja, nettopp – Kiel – i Nord-Tyskland.

Jeg har vage minner fra Kielferjeturer med Farmor da jeg var liten, men de nye ferjene er pretty much for Cruiseskip å regne, og mye flottere enn jeg kunne huske. Været var bra, maten var god, og overfarten var helt ok. Cruise er ikke helt min greie, men det var  helt greit.

(Øyvind forlangte reisebrev siden vi ikke sendte julebrev ifjor.Hvis du ikke gidder lese mine lange avhandlinger kan du holde deg til bildene og sms’ene. Johannes er liksom bedre på å fatte seg i korthet…)

Vi skjønte at vi nok hadde vært litt optimistiske med tanke på å finne en plass å sove da vi ankom Würzburg litt utpå kvelden og forsto at det var høysesong og sommerfestival.(Hæ? I Juli? Duh…) Det var ingen campingplass i nærheten, og hotellene var smekkfulle. Etter å ha spurt oss litt fore, og oppjustert budsjettet for natten litt kraftig, fikk vi til slutt napp på ‘penthousesuiten’ på et hotell litt utenfor sentrum, som var det eneste ledige. Ok da.

Utsikten fra Penthousesuiten

Og så kom regnet. Og regnet fulgte oss de neste dagene, omtrent uavbrutt, hele uken, mens rapportene haglet inn om rekordvarme og strålende sol hjemme i Norge. (Vi er ganske greie sånn, som reiser utenlands for å sikre fint vær til de hjemme…)

Ikke slottet faktisk,men turistinformasjonen. (I det som tidligere hadde vært et gjestgiveri)

Neste dag tuslet vi rundt i Würzburg, besøkte turistinformasjonen og det lokale slottet og fikk gode råd om veien videre.Hva vi absolutt måtte se, og hva vi kunne droppe.

Huff. Sånne teite turister som tar bilde av maten…

Og de pedagogiske trelekene…

Han får meg fortsatt til å le. Det skal han ha.

Et absolutt MUST ifølge damen på turistkontoret, var Rothenburg. Og det hadde hun rett i. Rothenburg var favorittstedet på turen, til tross for øsende regnvær. Hovedårsaken til det var en usedvanlig morsom guide, og tirsdagskveldens fotballkamp mellom Tyskland og Brasil (den famøse 7-1 kampen) som vi så på på en pub vi fikk anbefalt av vertskapet på pensjonatet vi bodde på.

Hver kveld kl. 8 er det altså mulig å delta på en  guidet tur i gamlebyen i Rothenburg. Guiden er utkledd som en tradisjonell nattevakt/vekter, og geleider små og store gjennom både de brolagte gatene og byens historie. Særlig imponerende var historien om hvordan Rothenburg i siste liten unngikk å bli ødelagt av de allierte styrkene mot slutten av andre verdenskrig. Byen huset nemlig en av Nazistenes toppledere, og skulle bombes sønder og sammen, men den amerikanske generalen som var ansvarlig for angrepet, hadde vokst opp med et maleri av Rothenburg hjemme i stuen. Bildet stammet fra den gang hans mor hadde besøkt byen som ung kvinne, og hun snakket ofte om den vakre middelalderbyen. Han stoppet angrepet (og risikerte å bli stilt for krigsrett), og reddet dermed byen.

Jeg bryr meg vanligvis lite om fotball. Men det var tross alt VM, og vi var tross alt i Tyskland – så vi bestemte oss for å få med oss kveldens kamp mot Brasil på storskjerm. Jeg hadde kanskje ventet litt mer entusiastisk stemning blant tyskerne, men det gikk mest i humring og latter hver gang Tyskland scorte mål. På slutten tror jeg de faktisk  syntes litt synd på Brasil. Det var ikke my skadefryd å spore i hvertfall, det skal de ha. Jeg holdt meg våken gjennom hele kampen (for første gang i  mitt liv) og syntes det hele var relativt underholdende.

Neste morgen tok vi turen til gamlebyen igjen, for å se det i dagslys, men det regnet såpass mye at vi begrenset oss stort sett til å gå på muren rundt byen og sørge for et par bilder av det som er Tysklands mest fotograferte hus (og som nå ironisk nok er en kinarestaurant…)

Neste mål var Neuschwansteinslottet nesten på grensen til Østerrike. (Vi krysset faktisk grensen på jakt etter en Shell stasjon.) Neuschwanstein slott er liksom prototypen på middelaldersk  eventyrslott, men er faktisk ikke mer enn litt over 100 år gammelt, og ble bygget av den eksentriske kongen Ludwig II,  som en slags hyllest til Wagner og de germanske legendene. Aldeles turistmaskin, men flott likevel.

Picture of a picture. We bought the puzzle for Jonah. 🙂

Sjølvier er vriene 3. Men det kommer seg da litt…

Modell av hvordan slottet ville sett ut hvis det hadde blitt helt ferdigstilt.

Det du ikke ser her er horvene av japanere som sto i kø for å ta bilde på dette utsiktspunktet. 😉

Sånne skilt ble vi litt lei av etter en stund…

Dessuten traff vi på en omkjøring og to, og kartlesingen min var visst ikke helt bra den heller. Campingplassen vi fant viste seg å være noe av det tristeste vi noen gang hadde sett, så vi durte bare videre til Baden Baden, og leide en leilighet der for en natt. Baden Baden var heldigvis en opptur, og jammen kom ikke finværet tilbake også!

Vi havnet dessuten midt oppi et veteranbiltreff, og vurderte en stund om vi skulle bli litt lenger for å se alle bilene, men endte til slutt opp med å kjøre til Strasbourg, rett over grensen til Frankrike, Der ble vi fra fredag til søndag, og prøvde oss på Airbnb for aller første gang. Vi leide et rom hos en aldeles sjarmerende ung fransk grafisk designer ved navn Jeremy, som lagde frokost til oss, og tipset oss om severdigheter og lysshow og leiesykler og gode spisesteder.

Hvis Rothenburg var favorittmiddelalderlandsbyen, var Strasbourg favorittBYEN.

Vi tok en guidet elvebåttur, og selv om jeg ikke kjenner Amsterdam så godt, så tror jeg nok at Jeremys beskrivelse av Strasbourg var helt korrekt. Strasbourg er som Amsterdam , men uten alle turistene. Det var en del turister altså, men det var fredelig og vakkert, og mye fint å se.

(Etter Strasbourg ble vi enige om felles shoppestopp på klær og sko. Jaddddda!)

Sjølviene kommer seg!

Airbnb har tenkt på alt, virker det som, og internett gjør at markedsføring og sikkerhet og pengeflyt går helt smertefritt.

Vi har igrunnen alltid snakket om at når vi ble gamle så kunne vi tenkt oss å drive en Bed & Breakfast. Nå er det mulig, og ikke er det spesielt vanskelig heller. Dersom vi leier ut et rom i snitt bare èn dag i uken i et år, så kan vi tjene inntil 20 tusen i året – skattefritt! Det kan finansiere både ferier og oppussingsprosjekter. Og man styrer kalenderen og tilgjengeligheten helt selv! Genialt, faktisk! Vi  brukte Airbnb da vi kom til Hamburg også, og bodde hos et ungt par. Vi frittet både dem og Jeremy litt ut om hvor mye belegg de hadde, og de var alle  overrasket over hvor stort trøkk det hadde vært, selv om de bare hadde leid ut i noen få måneder. De kunne hatt folk omtrent hver natt, men landet på ca. 2 dager i uken i snitt. Sesongen for b & b er kanskje noe kortere i lille Norge og Stavanger, men likevel.

Men nå hopper jeg litt her… Tilbake til Strasbourg. Flott katedral. Stilig lysshow hele sommeren på både katedralen og en av broene. Mye god mat. Masse fine butikker. Herlige bindingsverkhus. Kanaler. Og veldig varierende vær. Her fikk vi både sol og skyer og kraftige regnskyll.

Fra folkemuseet.

Leiesykler.

Arkitekthøyskolen.

Smug med bittesmå restauranter tett i tett.

Fra lysshowet.

Samme vegg et minutt senere.

Og et minutt etter det…

Søndag beveget vi oss vestover. Vi skjønte at planen vår om å kjøre helt til  Loiredalen i Frankrike var litt ambisiøs, og at vi ville få det veldig travelt med å rekke hjem til helgen. Så vi droppet resten av Frankrike, og kjørte rett til Nederland.

Den obligatoriske vindmøllen.

Der fikk vi omsider brukt teltet, og sett VM finalen. (Kjeeeedelig!) Så dro vi til Hamburg, og overnattet en natt. Hamburg var litt nedtur. Høydepunktet der var Airbnbvertskapet vårt og turen  rundt innsjøen ved leiligheten neste dag, i strålende sol.

Vårt hjem i Hamburg.

Så bar det videre nordover, til Danmark, og ny campingplass. Her ble vi i to dager, og gjorde ingenting annet enn å tusle til stranden, lese, spise god mat og spasere på bryggen i det nydelige været.

Torsdag kveld tok vi ferjen fra Hirtshals til Kristiansand, og så kjørte vi hjem til Stavanger. Vi trodde vi hadde booket gode sitteplasser på ferjen, men jeg  hadde tastet litt feil, og vi måtte tilbringe turen på noen ubehagelige benker i en av salongene ombord. Det var heldigvis Superspeeden. Turen gikk fort.  De siste 4 timene hjem i bil var nemlig litt tortur. Jeg var dypt takknemlig for at Johannes kjørte hele veien og ikke vekket meg da jeg sovnet. Og så var jeg kjempeglad for å komme hjem og ha tre hele dager til å komme litt i orden før ferien var over.

En aller siste teltsjølvi.

Nei. Vi gikk ikke tom for samtaleemner. Vi kranglet (nesten) ikke. Vi kjedet oss ikke, og det er ikke umulig at vi tar sjansen på Alene-Sammen-ferie igjen en gang. Men neste Europaferie ønsker jeg meg mer sørøstover, til litt mere stabilt vær.  Kroatia f.eks. Hører dere, ElRay og Anton?

English version.

Yikes! Almost through September! I’ve been back to work for two months, and I still have not written the rest of our holiday report! So here goes. Lots of pictures. While I can still remember a few details.

After our week in London with the two ‘little ones’, that I wrote about here. we had a short, but sweet layover with our good friend Øyvind in Olso, after having dropped the boys off at Gardermoen Ariport.

The time had come for part 2 of our summer holiday. Alone,Without children. For the first time in 25 years. We have travelled alone without the kids before, but never during the summer, and never for as long as almost two weeks. I was a little sceptical. What if we didn’t have anything to talk about? What if we were bored out of our minds? What if we fought the entire time?

We started by taking the Kiel ferry from Oslo to – yes you guessed it – Kiel. I have vague memories of taking the Kiel ferry with my Grandma when I was little, but the ferries nowadays are pretty much Cruise ships, and nothing like what I remembered. The weather was decent, the food was good, and the trip fairly pleasant. Cruises are not really my thing, but it was OK. When we arrived on the Monday morning, our plan was to drive to Würzburg, which is the starting point for the Romantic Road. A stretch of about 460 km through pittoresque mediaevel villages and luscious countryside. We only had a rough idea of where we were going, so we hadn’t made any plans for where we would be staying. But we had a tent and sleeping bags in the car, and thought we would alternate between camping, B & B’s and inns along the way.

We quickly realized upon arriving in Würzburg that we might have  been a tad optimistic when it came to finding accomodation, since it turned out that there were no camping grounds in the vicinity, and all the hotels were full. It was high season and a summer festival was in progress. (Whaaaa? In July? Who would have thought??)

But after asking around and adjusting our budget somewhat upwards, we were able to secure a penthouse suite for one night. (Oh, all right then…)

And then came the rain. And it stayed. Pretty much the whole week, while we were receiving reports of record heat and summer in Norway. Aren’t we considerate? Travelling abroad, so as to ensure that those at home get beautiful weather?

The next day we wandered around Würzburg, visited the tourist information and the local Castle and were given advice for the rest of the trip. What we absolutely had to see, and what we could drop. An absloute MUST , according to the lady at the tourist information, was Rothenburg. And she was right. Rothenburg was our favorite. In spite of the awful weather. The main reason for that being a very funny guide, and the WC quarter final between Germany and Brasil (The infamous 7-1 game) that we watched at a local pub as recommended by our inn host.

Every evening at 8 pm one could follow a guided tour of the old city in Rothenburg. The guide was dressed as a medieval nightwatchman, and he would guide the groups through the cobblestone streets and the town’s history. Most memorable (but don’t quote me, it’s been two months!) was the story about how an American officer saved the town from being completely destroyed towards the end of WWII, because he had grown up with a painting in his home of the town from when his mother had visited Rothenburg as a tourist many years before. A high ranking Nazi officer was hiding there, and the allied forces had been instructed to bomb the town. The american officer in charge refused and risked being court martialed.But the town was saved.

I’m usually not much of a football fan, but it was the World Cup after all, and we were in Germany – so we decided to watch the Germany – Brazil game on  a big screen at a local pub. I guess I expected a slightly more enthusiastic crowd, but mostly they just grinned and chuckled as the German team made one goal after another. Towards the end, I think they even felt a little sorry for Brazil. Not much gloating. I stayed awake the whole game for the first time ever, and even found it fairly entertaining.

Next morning we went bak to the old town again, to see it in daylight, but the rain was really heavy, so we limited ourselves to walking the city wall and taking a picture of what is probably the most photographed building in Germany. Ironically enough, it now houses a Chinese restaurant…

Then we continued southward, through one fairy tale village after another. Most of them are quite extraordinarily well preserved. A few times we almost felt like we were in Disneyland. It was all just a bit too well done. It was clear that there were very strict rules about which colors and fonts were allowed used. All the signs had the same gothic font, which became a little funny after awhile, especially when the sign said Internet café or something like that.

Our next goal was the Neuschwanstein Castle, almost on the border towards Austria. Neuschawanstein is supposed to be your prototypical fairy tale castle, but is actually not much more than 100 years old. It was built by the eccentric young king of Bavaria, Ludvig II as an homage to Wagner and the germanic mythology. It was quite the tourist trap, but still impressive.

Then on we went to Baden Baden. The original plan was to stop at a camping site en route, but the weather was awful, the camping site a dump, and the hyped Hochwaldstrasse turned out be just that: a hyped forest road – which to us spoiled Norwegians really wasn’t all that special. and after a few detours and not so good map reading by yours truly, we headed straight for Baden Baden and rented a flat for the night. Baden Baden turned out to be quite lovely, and the weather was also finally improving. And we happened to arrive just at the start of an antique car show. We almost stayed longer so we could see more of the cars, but in the end decided to drive to Strasbourg, just across the French border. we stayed there from Friday to Sunday, and tried Airbnb for the very first time. We rented a room from a perfectly charming young graphic designer named Jeremy, who cooked us breakfast and gave us suggestions for what to see, and how to rent bikes and where to eat.

We decided on the guided river boat your, and although I am not that familiar with Amsterdam, I imagine it is quite similar. Strasbourg was pretty and not overly crowded, and had a nice mix of old and new architecture.

Jeremy’s flat was super central, within walking distance to the old city center and the cathedral. It was light and clean and very pleasant. Airbnb is such a brilliant concept. Now we just have to get rid of Jonah so we can fix up his room, and then we can be Airbnb hosts ourselves!
They really seem to have thought of everything, and the internet makes the whole process so smooth.

But I am getting ahead of myself… Back to Strasbourg. Beautiful cathedral. Cool light show at night all through the summer, lots of good food. Pretty houses. Channels. Great shopping. And very varying weather. We were treated to both sunshine and heavy showers.

Sunday we headed west. We were realizing that our original plan of heading to the Loire valley was a bit ambitious if we wanted to be back in Stavanger before the weekend. Sooooo, we dropped the rest of France, and headed straight for Holland.  There, we finally were able to use the tent, and we watched the WC final (boooooring!). Then we drove back into Germany and up to Hamburg. Hamburg was kind of a disappointment. The highlights there were our Airbnb hosts and a lovely power walk around the lake in beautiful weather in the morning before we headed north to Denmark and Bogense and a new camp site. We stayed in Denmark for two days, and did absolutely nothing, apart from lounging on the beach, walking on the pier, enjoying the sunny weather, reading books and eating yummy food. Finally my idea of a holiday! Thursday evening we took the speed ferry from Hirtshals to Kristiansand and drove home from there. Well, to be precise – JB drove, and I slept. 🙂

No, we didn’t run out of things to talk about. We didn’t argue (much.) We were not bored. (Apart from when we watched that final game). And our selfie skills improved along the way.

Yes, we might consider going on summer holiday together alone without kids again. But next time we are driving in Europe, I want to go further south. Like to Croatia or something. ElRay and Anton, do you hear me?